DEBATT

Nettvett

Kall meg ikke rasshøl

Gir jeg barna mine god nok oppdragelse?

BEKLYMRET: Jeg er lei av å sitte ved skjermen og lese tekster som får meg til å bekymre meg over om jeg tar riktige avgjørelser. Gir jeg barna mine god nok oppdragelse, spør innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
BEKLYMRET: Jeg er lei av å sitte ved skjermen og lese tekster som får meg til å bekymre meg over om jeg tar riktige avgjørelser. Gir jeg barna mine god nok oppdragelse, spør innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Susann Laache
Susann Laache Vis mer

Jeg har vokst opp som en snill pike. Jeg hadde gode venner og en mor som var stolt for hver gang hun fikk høre fra andre foreldre om at jeg var et vidunderlig barn. Jeg takket alltid for maten. Jeg takket om jeg fikk hjelp med lekser. Jeg takket når naboen fikset mer luft i sykkeldekkene mine. Jeg var ikke et «rasshøl».

Da jeg vokste opp var det heller ikke et eneste barn jeg var sammen med som var «rasshøl». Det ordet brukte vi ikke. «Rasshøl» var bare et stygt ord for rumpehull.

Nå får jeg inntrykk av at altfor mange er rasshøl. Tenk så mange barn som har blitt «rumpehull», til tross for at de takker for maten eller for at noen fyller luft i sykkeldekkene.

De er «rasshøl» fordi de «henger på senteret», fordi de roper «fitte» til kamerater for å få oppmerksomhet. «Fitte» er forresten et annet ord for «jentetiss». Ingen jeg vokste opp med var «fitter». Det hadde tatt seg ut om de plutselig skulle ha gått fra å være barn, så ungdom, for så å bli et kjønnsorgan?

På Facebook kan jeg jevnlig se innlegg som er skrevet at voksne mennesker, som omhandler barn og ungdom. De berømte «rasshølene».

«Barnet ditt er et rasshøl, hvor er foreldrene?» Lange innlegg på forskjellige grupper på Facebook om ufordragelige barn. Lange innlegg om guttene som blir observert på senteret og som bruker stygge ord, men bare mot hverandre og ofte på en slik måte at de fleste av oss forstår at dette er såkalt «skøyerstreker». «Hvor er foreldrene, og hvor blir det av oppdragelse?» Ikke sjeldent observerer jeg slike kommentarer på Facebook i sammenheng med disse «rasshølene».

Slutt å kalle barn og ungdom for noen rasshøl. Slutt å kalle dem for ufordragelige. Hva vet vel du om hva slags oppdragelse de får? Og hva vet vel du om hvordan det barnet har det inni seg? Mine barn får ikke henge på senteret. De får ikke si et ubehagelig ord for jentetiss. De får ikke kalle andre «rasshøl», og de får ikke lov til å dømme andre.

Men de vil si jentetiss, og de kommer antakeligvis til å «henge» på Coop. Jeg vil likevel ikke tvile på at jeg har gjort det jeg kan for å oppdra mitt barn.

Alle er ikke uoppdragne eller ufordragelige, selv om kjønnsorganer – eller andre organer – blir omtalt. Mange av barna du synes er ufordragelige, kan ha helt fantastiske foreldre.

Hvordan er man forresten en fantastisk forelder? Er det foreldre som alltid stiller opp? Foreldre som lager fredagstaco hver helg, og som hver eneste dag spør barnet om hvordan skoledagen har vært? Som moren til «Kim» på femten år, som kysser ham i panna. «Kim» har innetid, leksetid og middagstid. «Kim» klager aldri. Han bruker refleksvest frivillig. Men moren er kanskje uvitende om at hennes sønn tar turen på Coop og roper jentetiss.

Jeg er lei av at foreldre, som gjør så godt de kan, ikke skal føle seg bra nok. Jeg er lei av at foreldre som ikke klarer å gjøre så godt de kan, og som dessverre ikke gjør det så godt som det forventes av andre, skal få «bekreftelsen» på at de ikke gjør det godt nok.

Jeg er lei av å sitte ved skjermen og lese tekster som får meg til å bekymre meg over om jeg tar riktige avgjørelser. Gir jeg barna mine god nok oppdragelse, slik at dere trådstarter skal bli tilfredsstilt når dere møter mine barn? Tenk at vi bruker tiden vår på å diskutere om voksne mennesker dømmer barn og ungdom? Dømmer andre voksne mennesker som aldri hadde vært mamma eller pappa tidligere, før de fikk sitt første barn?

Har du forresten tenkt på hvor mye hyggeligere det måtte være å strikke eller knuse naboen i en runde «Mastermind», enn å ta fram tastaturet for å kaste ned ord om små rumpehull og foreldre som ikke klarer å ta vare på det kjæreste de har? «Kim» står opp på lørdager og gjør klar kaffen til mamma. Det mener han at hun fortjener. Visste du at hun gjorde så godt hun kunne?

Moren min tømte sekken min som var full av blyantspiss i påvente av at jeg skulle rydde skolesekken fem minutter før det ringte inn. Hun gjorde så godt hun kunne, og det var bra nok for meg og min jentetiss.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer