KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Kallet til å dø for Putin

Krigsspiralen følger sin egen logikk. Derfor måtte Putin innføre delvis mobilisering. For dette er krigen han ikke kan tape.

MOBILISERER TIL KJØTTKVERNA: Russlands president Vladimir Putin talte til sitt folk onsdag morgen. Foto: REUTERS / NTB
MOBILISERER TIL KJØTTKVERNA: Russlands president Vladimir Putin talte til sitt folk onsdag morgen. Foto: REUTERS / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Krigen i Ukraina er Vestens feil. Det er et aggressivt Vesten som gjør alt det kan for å ødelegge det russiske univers, Vesten vil splitte dette universet opp i små biter som slåss, og ødelegger hverandre. Dette er fordi Vesten er ridd av en intens russo-fobi. Det russiske svaret på dette er en forsvarskrig som Russland ikke kan tillate seg å tape.

PUTIN TALTE: Russlands president Vladimir Putin talte til befolkningen onsdag 21. september. Dagsbladets kommentator oppsummerer talen. Video: Dagbladet TV Vis mer

Dette er begrunnelsen for at den russiske presidenten fra og med onsdag morgen innførte en begrenset mobilisering. Dette er en beskjed om en betydelig opptrapping av krigen i Ukraina. Stadig flere unge menn skal dyttes inn i den kjøttkverna som denne krigen har blitt for også russerne i Putins tid.

Det var en behersket Putin som trådte fram for sitt folk 12 timer forsinket. Det ble annonsert at talen skulle finne sted klokka 21.00 lokal tid tirsdag kveld. Da var det allerede klart at det ville komme dramatiske nyheter.

Ukraina har de siste ukene overtatt initiativet på slagmarken i Ukraina. Og ytterligere framgang er ikke noe Putin bare kan sitte å se på. Han måtte svare, og han svarte med det eneste svaret den militære logikken kunne gi; å kaste enda mer blod på blodbadet.

Putins tale hadde en tross alt dempet form. Det ydmykende situasjonen han har satt seg selv og Russland i, gjorde at han måtte henvende seg til sitt folk på en tilsynelatende ydmyk og pedagogisk måte.

Men den rolige formen fjerner ikke dramaet som beslutningen om en delvis mobilisering er. Utsettelsen av talen med 12 timer tyder på stor usikkerhet om formuleringer og realiteter helt til det siste. Trolig blant Putins nærmeste, og etter alt å dømme også i hans eget hode.

Den russiske forsvarsministeren Sergej Sjojgu var rett etter at Putins tale var slutt, omtrent klokka 8. 30 norsk tid onsdag, ute for å konkretisere innholdet i den dramatiske beslutningen om mobilisering som Putin nettopp hadde kunngjort.

Han sa at mobiliseringen i første omgang gjaldt 300 000 mann som hadde vært gjennom førstegangstjenesten. Det er mer enn de rundt 200 000 russiske soldatene som i første omgang omringet Ukraina før Putin startet sin invasjon i februar i år.

Sjojgu sa også at mobiliseringen ikke gjaldt rekrutter i førstegangstjeneste, og studenter. Dermed skjermer Putin i første omgang de aller yngste, som han har fått kritikk for å sende i krigen i dens første måneder, og studenter, altså elitens barn.

Ordren om mobilisering kommer samtidig som Russland denne helga, og i begynnelsen av neste uke, gjennomfører «folkeavstemninger» i de to østlige fylkene Donetsk og Luhansk, og i de to sørlige fylkene Zaporizjzja og Kherson.

De to første fylkene ble erklært som annektert av Russland allerede i dagene før invasjonen startet. De to siste er fylker i det tidligere «russisk-kulturelle» sør, som Putins styrker erobret deler av i krigens første uker.

Hensiktene er å skape legitimitet for russisk styre. Men utfallet av «folkeavstemningene» vil være styrt av Putins Russland og av lokale quislinger. USA gjorde det tidlig klart at disse «folkeavstemningene» under russiske bajonetter, etter amerikansk oppfatning er fullstendig verdiløse.

Putin sjenerte seg heller ikke for å snu virkeligheten på hodet når han sveipte innom faren for atomstråling og -krig. Han snakket om Ukraina som satte atomsikkerheten i fare med å - «med støtte fra Vesten» -angripe Europas største kjernekraftverk i Zaporizjzja, mens det var Putin som først satte atomkraftverket i krigsspill med å angripe det.

Han sa også at Vesten i denne krigen har truet Russland med atomvåpen. Det er ikke umiddelbart klart hva den russiske presidenten refererte til, men det er klart at det er Putin og russiske representanter som i denne krigen har truet med bruk av slike masseødeleggelsesvåpen. I sin tale gjentok Putin trusselen, med å minne omverdenen om det faktum at Russland har slike våpen. Og at det ikke er noen bløff.

Putin avsluttet sin tale til sine landsmenn med å si dette: «Jeg ber om deres støtte». Putin hadde alle grunner i verden for å be om dette på den mest ydmyke måten han kunne. For den krigen han har kastet Russland ut i har aldri vært populær, selv om den har hatt støtte fra et flertall. Først og fremst har russerne vært apatiske og maktesløse, stilt overfor krigens realitet.

Det kan forandre seg dramatisk når krigens realiteter nå kommer nærmere. Alle russere skjønner at ordren om mobilisering kommer på grunn av militære nederlag. Og de skjønner at det er deres sønner, nevøer, og venner, som nå er kallet til å dø for Putin.

Det tar krigen i Ukraina et dramatisk - og et logisk - skritt videre.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer