KOMMENTARER

Kameleonen Macron

President Emmanuel Macron i Frankrike har hittil klart det alle mellompartier i Europa drømmer om, men aldri får til, skriver Einar Hagvaag.

KAMELEON: Emmanuel Macron skifter farge etter omgivelsene og av kommentatorer har han fått tilnavnet «kameleon-presidenten». Foto: Julien de Rosa / AFP / NTB
KAMELEON: Emmanuel Macron skifter farge etter omgivelsene og av kommentatorer har han fått tilnavnet «kameleon-presidenten». Foto: Julien de Rosa / AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Velgerne i Frankrike skal i valget til Nasjonalforsamlinga 12. og 19. juni avgjøre om Emmanuel Macron i sine nye fem år som president, får et parlamentarisk flertall for sin politikk og en statsminister fra sin egen politiske flokk eller om han blir tvunget inn i et «samboerskap» med en politisk motstander som statsminister.

Siste store meningsmåling i avisa Le Monde viser et land der velgerne deler seg i tre omtrent like store politiske fylkinger som til sammen omfatter tre firedeler av velgerne. Macron og hans medspillere på midtbanen får støtte fra 28 prosent av velgerne under banneret Sammen. Ny Økologisk og Sosial Folkefront (Nupes) på venstresida, som samler Ukuelige Frankrike (LFI), De Grønne (EELV), Sosialistpartiet (PS) og Kommunistpartiet (PCF), tilkjennes 27 prosent. På ytre høyre ligger nasjonal Samling (RN) under Marine Le Pen an til 21 prosent. Legger vi til Gjenerobring under Éric Zemmour med 6 prosent, får ytre høyre 27 prosent.

De konservative Republikanerne (LR) stiller nå sammen med Unionen av Demokrater og Uavhengige (UDI) og står på sidelinja med hjelpeløse 9 prosent, en historisk bunn.

Ytre venstre og ytre høyre er like sterke i folket og til sammen dobbelt så sterke som Macrons skare av tilhengere. Hele 11 247 velgere er utspurt av Ipsos-Sopra Steria i denne målinga. Prosentene gjelder de som sier de helt sikkert vil stemme i første valgomgang.

Dette minner sterkt om utfallet i første valgomgang av presidentvalget. Da fikk Macron 27,8 prosent, le Pen 23,1 prosent og Jean-Luc Mélenchon fra LFI 21,9 prosent.

SOSIALDEMORAT: Statsminister Élisabeth Borne kommer til sitt første regjeringsmøte i Élysée-palasset. Nå blir det hennes jobb å skaffe et parlamentarisk flertall for president Emmanuell Macron. Foto: Ludovic MARIN / AFP / NTB
SOSIALDEMORAT: Statsminister Élisabeth Borne kommer til sitt første regjeringsmøte i Élysée-palasset. Nå blir det hennes jobb å skaffe et parlamentarisk flertall for president Emmanuell Macron. Foto: Ludovic MARIN / AFP / NTB Vis mer

Macron utnevnte sosialdemokraten Élisabeth Borne til statsminister 16. mai. Han skiftet dermed tyngde fra høyre fot til venstre, etter å ha hatt de to konservative statsministrene Édouard Philippe og Jean Castex fra Republikanerne (LR) i sine første fem år som statssjef. Macron så ut til å ville fiske velgere fra indre venstre og ta de konservative fra indre høyre for gitt. Borne har under Macron vært statsråd for samferdsel, økologi og arbeid. Fra et lite parti i den sosialdemokratiske familien tilhører hun likevel den harde kjerna av «macronister».

Nå er det opp til Borne å skaffe seg et parlamentarisk flertall, ellers blir oppholdet i Hôtel Matignon høyst midlertidig. Hun er den andre kvinnelige statsministeren; den første var Edith Cresson, som tjente under president François Mitterrand i bare ni måneder i 1991 og 1992.

Men, fire dager seinere utnevnte Macron de andre statsrådene, etter forslag fra statsministeren, som det heter i Grunnloven, i alt 14 menn og13 kvinner, pluss statsministeren, altså full kjønnsbalanse. Der var det flere konservative tungvektere fra LR. Utenriks- og Europaminister er Catherine Colonna, som var Frankrikes ambassadør til Storbritannia. Tidligere var hun talsperson for president Jacques Chirac og etterpå hans Europaminister. Damien Abad får en mindre viktig taburett for solidaritet, sjølstyre og funksjonshemmede, men han var inntil nå parlamentarisk leder for LR, det største partiet i opposisjonen. Macron holder også på to tungvektere fra LR fra forrige regjering. Bruno Le Maire er statsråd for næring, finans og industriell og digital suverenitet, mens Gérald Darmanin fortsetter som innenriksminister.

«På samme tid», som Macron ofte sier, utnevnte han den anerkjente intellektuelle Pap Ndyaye som undervisningsminister, en historiker som er utdannet i USA og har skrevet om slaveriet. Han var til nå direktør for Innvandringsmuseet. Det utløste raseri fra Le Pen og Zemmour på ytre høyre og ros fra venstresida.

Dette er balansen i «macronismen», «verken venstre eller høyre» og «like mye venstre som høyre», med Macrons egne ord. Gjennom to valgomganger i presidentvalget og nå før valget til Nasjonalforsamlinga har Macron skiftet tyngde mellom venstre og høyre fot alt etter hvem som er den taktiske hovedmotstanderen. «Hans valgkamp, det er lokkemat og en bleik kopi av mitt prosjekt», utbrøt den mislykkede presidentkandidaten fra LR, Valérie Pécresse.

For å vinne tilhengere av Mélenchon i kampen mot Le Pen lovte han å utnevne en statsminister med ansvar for økologisk planlegging. Og i holmgang med henne lovte han tiltak for å hjelpe arbeidere og fattige, øke kjøpekrafta og tiltak mot stigende priser, som opptar velgerne til både Le Pen og Mélenchon.

Men nå er hovedmotstanderen Mélenchon, som med slagordet «Mélenchon til Matignon» vil bli statsminister. Macron har lovt en pensjonsreform. Han ville heve pensjonsalderen fra 62 til 65 år, sa han, før han seinere mumlet noe om 64 år. Nå er alt snakk om reformen lagt til side til etter valget, den vekker misnøye i fagforeningene og skyver vekk velgere på venstresida. Macron vil sanke stemmer fra indre venstre, fra farvannene rundt Sosialistpartiet (PS) og De Grønne (EELV). I begge disse partiene har historiske høvdinger advart mot å underlegge seg Mélenchon, som er fiendtlig til både EU og NATO. Macron advarer mot ytre venstre som vil svekke EU og NATO i krise og krig. «I valget av president var det Republikken mot ytre høyre, i valget til Nasjonalforsamlinga er det Republikken mot ytre venstre», sier en av hans rådgivere til Le Monde.

Macrons historiske prosjekt er å samle indre venstre og indre høyre rundt midtbanen. Han har undergravd de historiske styringspartiene PS og LR, som ligger i ruiner. Han har fått til det alle mellompartier i Europa drømmer om, men aldri klarer. Til gjengjeld er Frankrike sterkt polarisert, med store rom og sterke krefter på ytre venstre og ytre høyre. Macron kan klare å vinne reint flertall blant de 577 setene i Nasjonalforsamlinga, ifølge beregninger, men de er usikre fordi valget foregår i to omganger.

Emmanuel Macron skifter farge etter omgivelsene og av kommentatorer har han fått tilnavnet «kameleon-presidenten».

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer