LEDER

Kampen for rettsstaten

Store deler av justissektoren er under økonomisk press og under omforming. Tida er moden for at rettsstaten løftes til et sentral tema i norsk politikk.

RETTSSTATENS TILSTAND: Stortinget bør får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. Her justis- og beredskapsminister Monica Mæland. Foto: Jil Yngland / NTB
RETTSSTATENS TILSTAND: Stortinget bør får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. Her justis- og beredskapsminister Monica Mæland. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Norge er en rettsstat. Blant de beste i verden, ifølge flere internasjonale målinger. Det innebærer at staten bygger på fire prinsipper: Staten er bundet av rettsregler, den er organisert etter maktfordelingsprinsippet, politisk makt skal utgå fra folket og staten må respektere og sikre grunnleggende rettigheter. Loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken.

UKULTUR: - Et overgrep er ett for mye, og sånn skal vi ikke ha det i norsk politi, sier Monica Mæland om "knulle-torsdag". Reporter: Steinar Suvatne. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Dette er et system og en forpliktelse som både må voktes, vedlikeholdes og utvikles. Likevel er den politiske interessen for rettsstaten nokså beskjeden. Politikerne er mest opptatt av justispolitikken, der ropet om høyere straffer, mer politi, flere inngripende politimetoder og overvåking er dominerende temaer. Her er det en svært usunn mangel på balanse. Uten en levende rettsstat er ingen rettferdig justispolitikk mulig.

I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. Det er et godt forslag. Selv om det kan sies mye godt om det norske justissystemet, er det tegn på svikt innenfor viktige området. En samlet vurdering av situasjonen vil gjøre det lettere å vurdere tilstanden i den norske rettsstaten.

Wessel-Aas peker på flere områder der rettsstaten er under press. Skal vi få gode lover må prosessen være grundig og samtidig fungere som en arena der ulike interesser og profesjoner deltar. Her svikter det stadig oftere. I 1993 innførte Norge to-instansbehandling i straffesaker for å styrke rettssikkerheten. Nå er den ubetingede ankeretten i de alvorligste straffesakene fjernet. Tall fra lagmannsrettene viser at 37 prosent av straffesakene med en strafferamme på minst seks år ikke fikk behandling.

NAV-skandalen demonstrerte et totalt sammenbrudd i rettssikkerheten både i politisk ledelse, i forvaltningen og i domstolene. Rettshjelpsordningen har så stramme økonomiske rammer at den i praksis har sluttet å fungere. Samtidig er ny teknologi og kunstig intelligens på vei inn i rettsstatens kjerneområder. Jon Wessel-Aas peker på hvor viktig det er at rettssikkerhet, åpenhet og personvern bygges inn i de digitale løsningene.

Store deler av justissektoren er under økonomisk press og under omforming. Da er tida moden for at rettsstaten løftes til et sentral tema i norsk politikk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer