KOMMENTARER

Kampen mot netthetsen nytter

Å være politiker av Lan Marie Bergs støpning er blitt ekstremsport. Kampen for en bedre offentlighet er likevel ikke håpløs, skriver Geir Ramnefjell.

TRUSLER: Oslo politidistrikt varsler at de vil vurdere etterforskning av hets og trusler mot Lan Marie Berg. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TRUSLER: Oslo politidistrikt varsler at de vil vurdere etterforskning av hets og trusler mot Lan Marie Berg. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det er et oppgjør vi aldri blir ferdige med. Sosiale medier har nå i årevis vært en naturlig del av samfunnsdebatten, og jevnlig kommer likevel problemstillingen høyt opp i nyhetsbildet. Sist denne helga, hvor mer eller mindre direkte trusler rettet mot MDG-politiker Lan Marie Berg har fått både medier, politikerkolleger og politiet til å reagere kraftig.

Å være profilert politiker har alltid vært en utsatt posisjon. Det krever noe helt spesielt av den som velger seg en slik vei i livet, ofte mer enn man egentlig er villig til å ofre. Også Einar Gerhardsen skal ha klaget over at det var en for sterk påkjenning å alltid være eksponert. «Det går aldri an å gå i fred på gata», skal han ha sagt en gangene han vurderte å trekke seg som statsminister.

Nå er den menneskelige påkjenningen i ferd med å utvikle seg til ekstremsport. Sosiale medier har gjort privatsfæren mindre, særlig for politikere som lever av å få budskapet ut i de samme kanalene. Du må søke tilflukt fra omverdenen som om du levde på Gerhardsens tid – offline, for å slippe unna.

STERK ANBEFALING: Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Berg, anbefaler sterkt at Oslo-borgere bruker munnbind. Video: Lars Eivind Bones. Reporter: Frode Andresen Vis mer

Forskningen på netthets generelt, og trusler mot politikere spesielt, har blitt omfattende i løpet av de siste åra. Resultatene er dramatiske og urovekkende. Institutt for samfunnsforskning har tall som viser at kvinner, etniske minoriteter og LHBT-personer er særlig utsatt. Uttaler du deg innenfor temaer som er spesielt kontroversielle, religion, likestilling, innvandring, klima, er tonen tøffere. Dette er antakelig gjenkjennelig for de fleste. Omfanget og alvorligheten av trusler mot politikere er kanskje ikke like godt kjent.

Tore Bjørgo er i dag leder for C-Rex Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, og har vært sentral innenfor dette forskningsfeltet lenge. Han har vært med på ulike studier som viser at trusler mot politikere er økende. I en undersøkelse rettet mot rikspolitikere, har økningen i de som melder at dehar vært utsatt for alvorlige trusler økt fra hele 35 prosent i 2013 til cirka 40 prosent i 2017. Truslene kan ha rammet enten politikerne selv eller familien. Det kan være hærverk på eiendom, forsøk på fysiske angrep og ulike former for drapstrusler. 17 prosent svarte at trusler på ulike måter har påvirket dem politisk, blant annet enten ved at de har vurderte å slutte i politikken, eller at de har unnlatt å flagge standpunkt i kontroversielle saker. Nye tall presenteres til høsten. Trenden fortsetter.

Også lokalpolitikere rammes. Antallet er ikke like stort, men påkjenningen kan likevel være større fordi truslene kommer fra folk du like gjerne kan møte på butikken.

Dette får altså direkte konsekvenser for dem demokratiske prosessen.

En person som Lan Marie Berg er firedobbelt utsatt. Hun er kvinne, har ikke etnisk norsk utseende, er profilert politiker, og representerer et klimaparti. Det er nesten utrolig at hun holder ut med tilbakemeldingene hun får. Det føles nesten like utrolig å måtte slå det fast at statistikken bygger opp under den konklusjonen. Det går ikke an å komme forbi at kjønnet og rasistisk retorikk utgjør en vesentlig del av problemet.

Hva gjør vi med dette?

Det går ikke an å bare rope etter politiet. Siden en del av truslene beveger seg inn i grenselandet for straffelovens bestemmelser, er det likevel naturlig å starte der. PST har i dag ansvaret for sikkerheten til rikspolitikere. Lokalpolitikere skal ivaretas av det lokale politiet. Det var derfor vi så at Oslo politidistrikt rykket ut med en pressemelding mandag om at de kommer til å vurdere etterforskning av truslene mot Lan Marie Berg.

I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer står det også at den vil «sikre at hatefulle ytringer og hatkriminalitet prioriteres i alle landets politidistrikter».

Undersøkelser av trusler mot lokalpolitikere viser likevel at det er veldig varierende hvor godt lokalt politi håndterer sakene. Noen steder tas oppgaven på stort alvor, andre steder føyses det nærmest vekk.

Politiet har tre virkemidler. Direkte beskyttelse og livvakter, straffeforfølgelse og forebyggende arbeid. De to første er svært ressurskrevende, og har naturlige begrensninger. Det siste virkemiddelet mener politiet selv gir gode resultater. Her kreves det likevel kompetanse, som kan være mangelvare. Hvis politiet banker på døra, kommer med advarsler og juridiske trusler, bør de vite at de er på trygg grunn. De møter ofte skarpskodde folk i andre enden som kjenner jussen og dermed terrenget hvor grenselandet for lovlige ytringer går.

Mer allment handler dette om et kulturelt problem. Flere samfunnsinstitusjoner enn politiet har et ansvar, mediene inkludert. Saker som belyser problematikken og viser fram konsekvensene er en side av saken, å håndtere et tidvis enormt volum av brukergenererte kommentarer har lenge vært en utfordring for bransjen. Den er ikke løst, men oppmerksomheten er stor og selvjustisen aktiv.

Politikere som tar meningsmotstandere i forsvar, slik olje- og energiminister Tina Bru gjorde overfor Lan Marie Berg denne helga, er et viktig bidrag. Forskningen styrkes også. Fra å ha hatt en liten håndfull ekstremismeforskere for noen år siden, er det nå 20 medarbeidere bare på C-Rex.

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser dessuten at et klart flertall av den norske befolkningen mener det bør være rom for ytringer i offentligheten som ulike grupper kan oppfatte som krenkende. Det forteller at det er mulig å få aksept for en sunn balanse mellom skarp debatt om vanskelige temaer, og det å slå hardt ned på direkte trusler og sjikane. Kampen for en bedre offentlighet er et evighetsarbeid, men den er ikke håpløs.

*I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at økningen i trusler mot politikere fra 2013 til 2017 hadde vært fra 33 til 80 prosent. Det riktige skal være, slik det nå står i artikkelen, at økningen fra 2013 til 2017 gjaldt kategorien alvorlige trusler, og økningen er fra 35 til 40 prosent. I en videre kategori som gjelder både hets og trusler er tallet 80 prosent, som er stabilt for begge år.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer