DEBATT

Privatisering:

Kampen om barnehagemillionene

Barnehagekonsernenes eiere vil ikke gi fra seg en lukrativ kilde til privat formue uten kamp.

VÆR FORBEREDT: Skal en ny regjering avslutte den nyliberale æraen i barnehagesektoren, må den stille bedre forberedt. Første skritt bør være å stoppe konsernenes massive lånefinansierte oppkjøp av enkeltstående barnehager, skriver innsenderen. Foto: Terje Pedersen / NTB
VÆR FORBEREDT: Skal en ny regjering avslutte den nyliberale æraen i barnehagesektoren, må den stille bedre forberedt. Første skritt bør være å stoppe konsernenes massive lånefinansierte oppkjøp av enkeltstående barnehager, skriver innsenderen. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Anders Skrede
Anders Skrede Vis mer

Den styrkede venstresiden ønsker et politisk oppgjør med kommersielle barnehager. Det vil være en trussel mot den nyliberale ideologiens posisjon i velferdspolitikken og møte sterk motstand fra mektige barnehageeiere med mye eiendom, penger og makt.

DEBATT: Det ble en opphetet duell i Valgboden da partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes diskuterte profitt fra private barnehager med Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant, Høyre. Video: Valgbodet / Dagbladet TV Vis mer

Vi må tilbake til Stortingets barnehageforlik i 2003 for å forstå hva den nye regjeringen står overfor. Med forliket ga Stortinget kommersielle aktører tilgang til en del av statsbudsjettet de før hadde vært avskåret fra. Fram til da hadde det vært et juridisk skille som utelukket «forretningsmessig drift» fra offentlige budsjetter.

Resultatet av å tillate forretningsdrift i barnehagesektoren er at det i dag er flere private enn kommunale barnehager, og det er de kommersielle barnehagekonsernene som har vokst mest. Telemarksforsking anslår at dersom utviklingen fortsetter, vil fem kjeder eie halvparten av de private barnehageplassene i 2029.

Gode rammebetingelsene har lagt grunnlaget for dagens barnehagemillionærer. For å nå målet om full barnehagedekning stilte fellesskapet opp med billige kommunale tomter og husbanklån til gunstige betingelser.

Kontroll over barnehagebygg og eiendom skaper imidlertid ikke bare formuer, men gir også forsikring mot politisk risiko sett fra barnehageeiernes side. Konsernene har stått fritt til å selge barnehagebygg og restrukturere selskapene som det passer dem, på tross av at barnehager kun har to inntektskilder; foreldrebetaling og offentlige tilskudd.

For investorer utgjør demokratiet og demokratiske beslutninger en risiko som kan endre lønnsomheten i deres forretningsdrift. Men barnehageloven gjelder ikke for eiendomsselskaper.

Etter at Solberg-regjeringen varslet flere innstramminger i barnehageloven, kan vi se på barnehagekonsernenes handlinger for å skjønne hva dette betyr i praksis. Et av de største barnehagekonsernene FUS/Trygge barnehager møtte de varslede endringene med å omdanne flere av barnehagene sine til eiendomsselskaper.

Norges største barnehagekjede, Læringsverkstedet, solgte like godt ca. to tredjedeler av eiendomsmassen sin for 4,25 milliarder kroner til det svenske eiendomsselskapet Samhällsbyggnadsbolaget.

Barnehagekonsernenes atferd i en offentlig finansiert, kommunal velferdstjeneste som norske barn og foreldre er gitt rett til av Stortinget, er et klassisk eksempel på konsekvensene av nyliberal politikk slik den ble utformet på begynnelsen av 2000-tallet.

Nyliberalistisk politikk forskyver styrkeforholdet mellom offentlig og privat kontroll, mellom demokratisk styring og privat eiendomsrett. For nyliberale høyrepolitikere og næringslivsfolk, er den norske barnehagesektoren derfor en stor suksess, der denne forskyvningen har lyktes.

De norske barnehagekonsernene eies av noen ganske få enkeltindivider. En av forklaringene på hvordan en håndfull personer har sikret seg en så gunstig posisjon gjennom politiske vedtak og offentlige utbetalinger, er at store finansielle muskler gir mulighet til å leie inn lobbyister, jurister og PR-byråer.

Men barnehageeiernes fremste redskap har vært, og er, Private Barnehagers Landsforbund (PBL). PBL driver et lobbyarbeid der både barnehager, foreldre og barn aktivt blir brukt for påvirke opinionen og politikere.

Da den rødgrønne regjeringen i 2009 forsøkte å stramme inn mulighetene for profitt, ble foreldre og barn møtt med stengte barnehageporter. PBL var sentral i stengningsaksjonen. I disse dager driver PBL en voldsom kampanje mot Storberget-utvalgets forslag til endringer av finansieringsordningen for barnehager, som har vært ute på høring. Nok en gang er medlemsbarnehager og foreldre mobilisert for å framføre PBLs fortelling.

I 2009 vant PBL. Skal en ny regjering avslutte den nyliberale æraen i norsk barnehagesektor må den stille langt bedre forberedt. Første skritt bør være å stoppe konsernenes massive lånefinansierte oppkjøp av enkeltstående barnehager.

Barnehagekonsernenes eiere vil ikke gi fra seg en lukrativ kilde til privat formue uten kamp. En ny regjering kan velge å lytte til Storberget-utvalget, som foreslår flere slik tiltak for å stoppe oppkjøpsraidene, samt endringer i finansieringsordningen for å bremse markedsbarnehagene og regulere sektoren bedre.

Eller de kan lytte til de kommersielle interessene PBL representerer.

Veivalget vil være avgjørende for både utviklingen i barnehagesektoren framover og for framtida til det rødgrønne samarbeidet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer