Den styrkede venstresiden ønsker et politisk oppgjør med kommersielle barnehager. Det vil være en trussel mot den nyliberale ideologiens posisjon i velferdspolitikken og møte sterk motstand fra mektige barnehageeiere med mye eiendom, penger og makt.

Vi må tilbake til Stortingets barnehageforlik i 2003 for å forstå hva den nye regjeringen står overfor. Med forliket ga Stortinget kommersielle aktører tilgang til en del av statsbudsjettet de før hadde vært avskåret fra. Fram til da hadde det vært et juridisk skille som utelukket «forretningsmessig drift» fra offentlige budsjetter.

Resultatet av å tillate forretningsdrift i barnehagesektoren er at det i dag er flere private enn kommunale barnehager, og det er de kommersielle barnehagekonsernene som har vokst mest. Telemarksforsking anslår at dersom utviklingen fortsetter, vil fem kjeder eie halvparten av de private barnehageplassene i 2029.

Gode rammebetingelsene har lagt grunnlaget for dagens barnehagemillionærer. For å nå målet om full barnehagedekning stilte fellesskapet opp med billige kommunale tomter og husbanklån til gunstige betingelser.