KOMMENTARER

Strømprisen øker:

Kampen om strømsjokket

Strømprisen er rekordhøy. Da er det ikke bare fare for at nordmenn hutrer i de kalde hjem – da skjelver også det politiske Norge. Framtida til norsk økonomi står på spill, skriver Geir Ramnefjell.

YTTERPUNKTER: Den som vinner fortellingen om de rekordhøye strømprisene, kan avgjøre retningen på Norges økonomiske utvikling. Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum skal kanskje regjere sammen, men er ytterpunkter i denne striden. Foto: Terje Pedersen / NTB
YTTERPUNKTER: Den som vinner fortellingen om de rekordhøye strømprisene, kan avgjøre retningen på Norges økonomiske utvikling. Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum skal kanskje regjere sammen, men er ytterpunkter i denne striden. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Strømprisen er ikke lenger bare et akutt politisk problem når den stiger til værs. Kampen om strømprisen handler nå om langt mer enn el-avgiftene de neste månedene. Perspektivet strekker seg flere tiår framover i tid.

Mulighetene for de nye, grønne næringene – vår framtidige industrielle utvikling, nye økonomiske bærebjelker når oljen og gassen forsvinner – ligger i potten når den folkelige misnøyen stiger i takt med strømprisen.

Stikkordet er energisamarbeid med EU. Strømprisen antenner en av de giftigste politiske stridstemaene i norsk politikk – Norges forhold til Europa, og avveining mellom selvråderett og fordeler ved europeisk samarbeid.

De neste ukene og månedene vil politikerne krige om strømprisen. Egentlig kriger de om forholdet til Europa, og framtida til norsk industri og næringsliv.

OPPDATERT: Dagbladet og Radio Norge oppdaterer deg med dagens viktigste nyheter på 1-2-3. Bilde: NTB / Radio Norge / Dagbladet Vis mer

Men først, hva er det som skjer med strømprisen i Norge? Den har lenge vært stigende, og gjennomsnittsprisen var forrige uke på én krone og 23 øre per kilowattime. Til sammenlikning var den på 12 øre på samme tidspunkt i fjor, og på 23 øre i 2019. Forklaringen er høye gasspriser, lav vindproduksjon, avvikling av ikke-fornybar energi og atomenergi i Europa, stigende kvotepriser på CO2 og et helt spesielt tørt år her hjemme.

Har norske kraftselskaper skodd seg på stigende priser? Nei, til tross for et gunstig marked har krafteksporten fra Norge ikke vært høyere i år enn tidligere år, viser tall som E24.no har hentet fra nettoperatøren Statnett. Eksporten har faktisk vært litt lavere enn snittet for de siste ti årene.

Årsakene bak prisøkningene kan være så innfløkte, situasjonsbestemte og forbigående de vil. Når strømprisen går til himmels, vil alt fra Rødt til Senterpartiet og Frp likevel peke på hvordan dette er et konkret bevis på at det går galt når Europa kommer for tett på. Flere av dem har allerede, på helt feilaktig grunnlag, lagt skylda på EUs energibyrå Acer. Med mer rett har de pekt på at flere strømkabler fører til noe økte priser.

Utfordringen for de som vil svartmale situasjonen er bare denne: I kraftmarkedet er vi allerede svært tett på Europa, med 17, snart 18 utenlandskabler som importerer og eksporterer strøm. Det tjener offentlig eide, norske strømselskaper gode penger på. Forbrukerne har også hatt god nytte av dem. Vinteren 2019 ville norske strømpriser ha vært to, kanskje tre ganger så høye uten import, har en simulering fra NVE vist.

Vannkraften gir dessuten Norge et gunstig utgangspunkt. Vi vil ha muligheten til å kjøpe billig kraft når vinden blåser fart i turbinene i våre naboland. Vår egen vannkraft vil bli ekstra verdifull fordi den er mer forutsigbar. Strømkabler er altså ikke bare en høflig gest overfor Europa, og et bløthjertet bidrag til energiomstillingen. Vi har egne interesser i dette, både økonomiske og handelspolitiske.

Strømprisen i Norge handler like mye om hensyn til industri og arbeidsplasser, som til forbrukere. Dette vil forsterke seg. Det er ikke bare den eksisterende, kraftkrevende industrien som gjør tilgangen til billig strøm viktig. Flere banker nå på døra. En avgjørende årsak til at strømprisen er ventet å stige i Norge framover, er ifølge Statnetts analyser stadig ny pågang fra ny industri i Norge. For selv om strømprisene er stigende i Norge, er den lav sammenliknet med konkurrentene våre. Ikke minst er strømproduksjonen nesten 100 prosent fornybar. Mange selskaper er på jakt etter dette både for å kunne selge grønne produkter, men også fordi fornybar og billig strøm i økende grad vil være to sider av samme sak når kvoteprisen på CO 2 i EU forventes å øke.

For å realisere alle de nye industriprosjektene trengs det likevel mer fornybar kraftutbygging i Norge. Ikke først og fremst for å forsyne Europa, men også for å opprettholde billig strøm og gunstige rammevilkår som kan gi industrivekst og arbeidsplasser i Norge.

Her begynner det å snøre seg til. Disse nye industriene er avhengig av flere gode rammevilkår enn bare billig, norsk kraft. De trenger også å kunne selge varene på det europeiske markedet. Tidligere i år fikk vi et eksempel på hvorfor det å holde en armlengdes avstand til EU kan by på problemer. Etter Brexit fikk blant annet biler med batterier produsert i Norge 10 prosent ekstra toll ved import til Storbritannia.

For å unngå flere slike ulemper for norsk næringsliv framover, er vi avhengige av tettere kontakt med EU for å tilpasse og oppdatere regelverk. Til sjuende og sist vil forhandlinger om denne typen rammevilkår avgjøres av politiske vurderinger. Et Norge som gjør seg umulige og ikke er interessert i å søke løsninger som kan gagne flere enn oss selv, vil risikere å få samme behandling tilbake.

Et annet eksempel er havvind. Ifølge selskapene som konkurrerer om lisensene som er lagt ut sør i Nordsjøen, vil ikke prosjektene bli lønnsomme uten kabler både til Norge og Europa. Vårt eiegode forhold til strømmen vil i så fall senke et av de største industriprosjektene i Norge allerede før det har blitt sjøsatt.

Så når vi i høst og vinter krangler om strømmen, krangler vi egentlig også om noe helt annet. Når Arbeiderpartiet allerede varsler grep for å bistå med strømregningene de neste månedene, er det ikke bare for å hjelpe de med helt reelle behov i møte med galopperende strømutgifter. Det er også for å redde folkelig oppslutning om en skjør og sammensatt energi- og handelspolitikk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer