Mens norske politikere og kommentatorer har vært travelt opptatt med å spekulere i mulighetene for en ny rødgrønn flertallsregjering, har det tikket inn en meningsmåling som varsler om en helt annen framtid.
MDG havner på vippen i Stortinget i Ipsos siste meningsmåling for Dagbladet.
Målingen viser det som er et stadig mer sannsynlig scenario: Den eneste muligheten Jonas Gahr Støre vil ha til å sikre gjenvalg ved neste stortingsvalg, er ved å samle en langt bredere koalisjon.
Den koalisjonen vil i så fall sette MDG i en drømmeposisjon. Une Bastholm kan i praksis avgjøre hvem som skal bli Norges neste statsminister.
Det kan kanskje virke som en overvurdering av et parti som har vaket rundt sperregrensa, og som skuffet ved valget i fjor høst – til og med ifølge seg selv.
MDG har riktig nok til gode å bevise at de kan innfri ved stortingsvalg. Slik utviklingen er i norsk politikk akkurat nå, er det likevel mye som ligger til rette for De grønne.
Senterpartiet har mistet sitt magiske grep om velgerne for denne gang, og er helt nede på 7,4 prosent i oppslutning i Dagbladets nye måling. Det er lavere enn SV – partiet Vedum & co vil holde utenfor samarbeidet. Det er lite trolig at Sp kan svinge seg opp igjen til nivåene på målingene før valget i fjor.
Når vi smiler av klimakrise
Arbeiderpartiet klarer seg bedre, men faller også på denne målingen.
Til sammen er fallet uansett så markant at selv ikke SV vil kunne hjelpe. Skal det bli fire nye år må Støre samle støtte fra både Rødt og MDG.
I en slik situasjon får MDG gode argumenter – godt hjulpet av den politikken Støre-regjeringen til nå har ført.
Før valget i fjor høst pekte MDG på Støre som sin foretrukne statsministerkandidat. Det kommer partiet ikke til å gjøre neste gang, varsler partileder Bastholm overfor Dagbladet.
Det løser MDGs største utfordring – nemlig svaret på hvorfor velgere som er opptatt av miljøet skal velge akkurat dem.
Som det eneste blokkuavhengige miljøpartiet kan Bastholm si at en stemme på MDG, er en stemme på størst mulig forhandlingsmakt for miljø og klima etter valget.
Et farlig sluttspill om Ukraina
MDG vil kunne gå til både Høyre og Ap, og si at det av partiene som tilbyr mest gjennomslag, får MDGs støtte – enten som del av en ny regjering, eller i form av støtte i Stortinget.
Mange peker med rette på at MDG som oftest stemmer sammen med venstresiden i Stortinget. I klima- og miljøpolitikken er likevel Ap og Høyre mer like enn ulike. Ap’s politikk legger til rette for større statlige inngrep for omstilling, men partiets sterke bånd til industrien gjennom fagbevegelsen limer det samtidig i sterkere grad til oljeindustrien.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har framstått som ganske aleine om å kjøre fram politikkområdet i Ap, mens Høyre har en rekke profiler som har markert seg på området – seinest Mathilde Tybring-Gjedde, som nylig var i en heftig krangel med Frp om sirkulærøkonomi.
Konkurransen om MDGs gunst vil være ganske åpen.
Utfordringen på begge sider av midtstreken vil være å få med seg de andre partiene. Både Frp og Senterpartiet vil ha store problemer med å godta et samarbeid med MDG. Havner MDG på vippen, vil de likevel merke presset. Senterpartiet vil sannsynligvis ha falt så mye i oppslutning at deres forhandlingsmakt vil være sterkt svekket. Hvis Frp nekter å være del av et flertallsgrunnlag som inkluderer MDG, leverer de i praksis makta i hendene på Støre.
Stortingets sklitakling
Som rød – eller skal vi si grønn – klut i norsk politikk, vil en vippeposisjon for MDG kunne utløse stor dramatikk.
Ikke minst vil det være en rolle som er krevende å fylle.
KrF sleit med det i forrige stortingsperiode, noe som var en medvirkende årsak til oppgjøret om retningsvalg, og partiets påfølgende deltakelse i regjering. Alle saker var i prinsippet avhengig av hva KrF bestemte seg for å mene, i stort og smått.
Men det er denne rollen MDG egentlig har drømt om å få. Og det er definitivt deres beste - og kanskje eneste - mulighet for et nasjonalt gjennombrudd.
