DEBATT

Masseskyting i Oslo

Kan ikke forsvare islam

Det prisverdige målet for mange er å unngå splid og hat, men vi må tåle å snakke sant om islams rolle for terroren som rammet Oslo.

PRIDE-ANGREP: Å underdrive religionens betydning er usolidarisk overfor alle de som har fått sine liv ødelagt av religiøse krefter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB
PRIDE-ANGREP: Å underdrive religionens betydning er usolidarisk overfor alle de som har fått sine liv ødelagt av religiøse krefter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Alexander Lie Kaltham
Alexander Lie Kaltham Vis mer

Natt til lørdag 25. juni blir to mennesker drept og mange skadet av en mann som ropte allahu akbar. Stortingspresident Masud Gharahkhani viser med blomsternedleggelse å vise sympati for ofrene, samtidig som han sier at hatet som drev gjerningsmannen ikke har noe med religion eller bakgrunn å gjøre (VG, 25.06.2022). Det samme budskapet gjentas av flere i den fine minnegudstjenesten i Domkirken dagen etter. Det prisverdige målet for budskapet er å unngå splid og hat.

HEROISK INNSATS: Videoen viser gjerningspersonen løpe, for så senere å bli tatt. Video: Andreas Blix / Tipser. Vis mer

Selv om jeg er enig i den gode intensjonen bak det som formidles, mener jeg at vi må snakke sant om religionens betydning i det som skjer. Det er ikke klokt å tilsløre. Å underdrive religionens betydning, er dessuten usolidarisk overfor alle de som har fått sine liv ødelagt av de samme religiøse kreftene som her gjør seg gjeldende. Noen av oss har flyktet for våre liv, for å kunne leve etter de idealer som nå forsvares. Det er ikke mulig å elske den man vil i mange land. Dødsstraff eller fengsling og tortur gjelder fortsatt, ikke minst i muslimske land.

I Norge bor vi i et fritt og demokratisk samfunn, som muliggjør feiring av skeiv kjærlighet. Denne friheten, sammen med ytringsfriheten og menneskerettigheter, nekter mange i den muslimske verden å anerkjenne. Det landet som jeg flyktet fra for over 30 år siden, fordi jeg ble forfulgt på grunn av min legning, er fortsatt langt unna å anerkjenne homofiles rettigheter. Vår feiring av 50 år uten straffeparagraf for sex mellom menn, står milevidt fra den utviklingen som er skjedd de samme 50 årene i mange land. Å si at religion ikke har noe med dette å gjøre, er helt feil. Flere land har gått i mer konservativ religiøs retning disse årene.

Den terrorsiktede Zaniar Matapour kom til Norge omtrent på samme tid som meg. Mange muslimer har valgt å søke ly i den vestlige verden. Noen velger, som meg, å ta avstand fra den islamske religion. Andre forsøker å reformere religionen, mens andre velger å gå i islamistisk retning. Majoriteten av muslimer velger å forholde seg tause. Når de ytterliggående holdningene kommer til uttrykk gjennom terror og drap, er budskapet alltid; dette har ikke noe med oss og vår religion å gjøre.

Jeg er kommet til den erkjennelse at om vi skal tåle støyen av ytringsfrihetens stemme, så nytter det ikke å forsvare islam. Vi vet alle at islam siden religionen ble født har vært full av blod og vold. Ikke alle muslimer er voldelige, men boken de bygger livet på, har en negativ omtale av ikke-muslimer og brutale beskrivelser av hva de vantro fortjener.

Zaniar Matapour kom til Norge som 12-åring sammen med sin familie, i håp om et bedre liv. Likevel har livet her og norsk demokrati ikke passet for ham. Det kan være mange årsaker til det, og sykdom spiller sikkert inn, men det gjør helt tydelig religion også. Tusener som han bor i Norge. De av dem som velger å kjempe imot dette landets verdier, har jeg liten forståelse for. Hvorfor velger Bhatti og andre som ham å være her, når de mener at vårt demokrati og vår frihet er en pest?

Snille og hyggelige homofile gråter og er lei seg, men verden vi lever i er verken snill eller hyggelig. PST har kjent til denne terroristens tilbøyeligheter siden 2015, og har sikkert avverget mange lignende handlinger fra andre i hans miljø. Men vi kan ikke bare bruke ressursene på å holde de ekstreme i sjakk, vi må jobbe forebyggende. De muslimske miljøene i Norge må ta enda mer ansvar.

Det hjelper ikke at norske politikere kappes om å renvaske islam. Alle kritiske ytringer kan ikke defineres som islamofobiske. Dette kan føre til det motsatte av det man ønsker: provokative motreaksjoner og vold. Vi kan ikke kvele ytringsfrihet fordi folk blir såret, sure, sinte og lei seg. Det å nekte folk å ytre seg sterkt kritisk til islam, gjør ikke islamistene mindre voldelige. Det å legge vekt på at mange terrorister er kriminelle og psykisk syke, er for lettvint.

Dagbladet omtalte for en stund siden at Arfan Bhatti la ut homohat på sin Facebook-side. På arabisk skrev han visstnok en oppfordring om å drepe de som gjør handlinger som Lots folk. Lot er omtalt både i Toraen, Bibelen og Koranen, og er velkjent både i den jødiske, kristne og muslimske verden. Historien formidler at gud utslettet en hel by på grunn av all synden som florerte der, eksemplifisert ved at mennene ville forgripe seg på englene som besøkte Lot. Sannsynligvis handler historien om en naturkatastrofe, som senere er gitt religiøst innhold.

Jeg er lei av politikere, organisasjoner, imamer, religiøse, lærde, moskéledere og andre i vårt samfunn, som leker med menneskers liv. Lytt til oss som har opplevd hva ekstreme religionsutøvere, som ikke blir motsagt og stoppet, er i stand til å gjøre. Folk har i alle år blitt drept og alvorlig skadet i islams navn. De som begår terror og hater homofile og vårt demokrati, henter sin inspirasjon fra Allahs bok.

Islamister er muslimer og hører til den muslimske verden. De kommer ikke fra en annen planet. Både innad i muslimske miljø og i vårt storsamfunn, må vi snakke åpent om det som skjer. Jeg ber norske politikere fra dypet av mitt sårede hjerte, ikke avfei meg og mine homofile muslimske venner med at det som skjer ikke har med religion å gjøre. Ikke ydmyk oss som har erfart forfølgelse, tortur og svik. Våre følelser og erfaringer er like viktige og verdifulle som alle andres.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer