DEBATT

Nasjonale prøver

Kan ikke hemmeligholde resultatene

Skoledebatten har tatt en vending tilbake til 90-tallet. Mye tyder på at Ap, Sp og SV vil avskaffe nasjonale prøver om de får makten. Å la norsk skole jobbe med bind for øynene vil føre til større forskjeller mellom skoler og mellom elever.

TILLIT: Skal norsk skole fortsatt nyte høy tillit i befolkningen og forbedre seg, kan man ikke hemmeligholde hvorvidt elevene lærer å lese, skrive og regne helt fram til eksamenskarakterene i 10. klasse blir offentliggjort, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB
TILLIT: Skal norsk skole fortsatt nyte høy tillit i befolkningen og forbedre seg, kan man ikke hemmeligholde hvorvidt elevene lærer å lese, skrive og regne helt fram til eksamenskarakterene i 10. klasse blir offentliggjort, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Mathilde Tybring-Gjedde
Mathilde Tybring-Gjedde Vis mer

Nasjonale prøver i norsk, matte og engelsk overlevde åtte rødgrønne år, og fire kunnskapsministre fra SV. Men nå er en tidligere bred politisk konsensus under sterk press.

SV og Senterpartiet ønsker både å avskaffe nasjonale prøver, melde Norge ut av forskningsprosjektet PISA og fjerne indikatorene som sier noe om skolens bidrag til elevenes utvikling. Selv om lærere er mer positive til nasjonale prøver jo mer de tar dem i bruk, ønsker også Utdanningsforbundet å fjerne prøvenes funksjon.

Ap vil ikke lenger svare på hvorvidt de støtter nasjonale prøver, ei heller åpenhet om resultater på skolenivå. Ifølge Aps utdanningspolitiske talsperson Tvedt Solberg er Ap «i tenkeboksen.»

Den fornyede motstanden mot nasjonale prøver domineres av to feilaktige premisser. Det ene premisset er at skolens samfunnsoppdrag er så «bredt» at det ikke er mulig å bruke målbare resultater i lesing og regning til å si at det er forskjeller i undervisningskvalitet mellom skoler. Det andre premisset er at resultater i skolen først og fremst en konsekvens av elevenes sosioøkonomiske bakgrunn eller andre omstendigheter rundt skolen, og at prøvene dermed ikke bidrar til noe mer enn å «rangere» skolene.

Med andre ord, det er ikke skolens eller kommunens «skyld» at så mange elever ikke mestrer å lese, skrive og regne. Ansvaret ligger hos elevene, foreldrene eller samfunnet for øvrig.

For oss som har en iboende tro på at god kvalitet i undervisningen kan utjevne sosiale forskjeller, og at skolen er en lærende organisasjon som alltid kan utvikle undervisningen til å bli enda bedre, så er begge premissene svært problematiske.

Er det ikke kvalitetsforskjeller mellom skoler? Nasjonale prøver gir selvsagt ikke et fullt bilde av kvaliteten på en skole. Skolens samfunnsoppdrag er bredt. Men man kan ikke sies å ha lykkes med skolens samfunnsoppdrag når elever går ut av grunnskolen uten å kunne, lese, skrive eller regne godt nok, eller når det er store forskjeller mellom læringsresultatene mellom kommuner og skoler som har liknende forutsetninger.

Grunnleggende lesing, skriving og regning er ingen «snever del» av skolens brede samfunnsoppdrag. Det er en sterk sammenheng mellom gode grunnleggende ferdigheter, opplevelse av trivsel og mestring i skolen og fullføring av videregående skole.

Av elevene med det laveste mestringsnivået i lesing og regning på nasjonale prøver fullførte bare 1/3 på normert tid. Unge som faller ut av videregående skole deltar i mindre grad i arbeidslivet, sliter mer psykisk og har lavere tillit til demokratiske institusjoner og media.

Det er derfor urovekkende at store deler av venstresiden går langt i å diskreditere betydningen av læringsresultater.

Resultater fra de statlige kartleggingsprøvene, nasjonale prøver, skolebidragsindikatorene, elevundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen gir kommunene og skolene flere verktøy for å analysere, målrette og forbedre sine undervisningsstrategier og læringsmiljøer.

Venstresiden har rett i at foreldrenes utdanningsnivå har mye å si for hvilke resultater barn og unge får på de nasjonale prøvene. Men det er heldigvis ingen selvskreven lov. Det finnes mange eksempler på skoler og kommuner som har jobbet systematisk, og dermed klart å løfte resultatene til sine elever, uavhengig av deres bakgrunn. God undervisning kan utjevne sosiale forskjeller. Ved å ha åpenhet om resultater fra nasjonale prøver på skolenivå, kan også lærere, skoler og kommuner lære av hverandre.

Hedmark har for eksempel lenge vært et fylke med relativt lavt utdanningsnivå og svake skoleresultater. I 2013 tok flere kommuner felles grep, i samarbeid med høgskolen. Skolene har brukt kartleggingsresultater aktivt for å forbedre undervisningen. Ved å satse på etter- og videreutdanning av lærere, prioritere lesing, skriving og regning, og ved å skape gode fellesskap mellom lærere og mellom skoler, har Hedmark økt fullføringsandelen med 12,4 prosent på ti år.

Det betyr at 590 flere ungdommer, hvert år, har økt sin mulighet for videre utdanning og for deltakelse i arbeidslivet.

Jeg skjønner at det kan være frustrerende for skoler og lærere dersom lokalaviser eller politikerne bruker resultatene noe forenklet for å ha en klikkvennlig overskrift eller vinne en debatt. Som all annen offentlig publisert forskning eller statistikk i et fritt og åpent samfunn, kan resultater bli misbrukt.

Ensidig fokus på elevresultater i konkurransebaserte systemer med rangering og enkle belønningssystemer, er en grøft norsk skole ikke skal falle ned i. Men vi må heller ikke falle ned i den motsatte grøften. Vi kan ikke akseptere at kommuner bruker det faktum at ikke alt kan måles i skolen til å ignorere at mange elever har svake faglige resultater. Løsningen kan ikke være å slutte å innhente kunnskap om hvordan det står til med elevenes læring på hver skole.

Norsk skole er ingen privatinstitusjon. Det hadde tatt seg ut dersom lokalaviser skulle bli sendt ut på gangen når kommunepolitikerne skal diskutere hvordan tilstanden i skolen er. Skal norsk skole fremdeles nyte høy tillit i befolkningen og forbedre seg, kan man ikke hemmeligholde hvorvidt elevene lærer å lese, skrive og regne helt fram til eksamenskarakterene i 10. klasse blir offentliggjort. Vi trenger åpenhet om resultater.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer