DEBATT

Barnevern

Kan jussen redde barnevernet?

Det er overraskende at Bufdir skal bruke millioner på å skolere barnevernsarbeidere i juss, når det er partenes jurister i barnevernssaker som har brakt sakene til EMD. Etter min mening er det juristene som må skoleres.

TVERRFAGLIG KUNNSKAP: Vi trenger en grundig gjennomgang av hele barnevernssystemet langt ut over å gi barnevernsarbeidere bedre kunnskap om menneskerettigheter, skriver forsker Kari Killén.
TVERRFAGLIG KUNNSKAP: Vi trenger en grundig gjennomgang av hele barnevernssystemet langt ut over å gi barnevernsarbeidere bedre kunnskap om menneskerettigheter, skriver forsker Kari Killén. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

På bakgrunn av at Norge har tapt en rekke barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har Bufdir engasjert åtte advokater som skal gjennomføre 95 kurs for barnevernsarbeidere slik at de kan bli bedre saksbehandlere.

Bufdir har lenge ment at skal vi få et bedre barnevern, må det ha bedre forvaltningskompetanse og juskunnskaper. Men er det her skoen trykker?

Etter å ha vært sakkyndig i flere saker hvor det er foretatt omsorgsovertakelse på sviktende grunnlag, er det to ting som har slått meg:

Det ene er at de barnevernsfaglige undersøkelsene og vurderingene mangler tilstrekkelig forståelse og kompetanse.

Det andre er at jussen heller ikke alltid er i stand til å fatte beslutninger som er til barnets beste.

Barnevernet har et todelt problem. Manglende kunnskap om mellommenneskelige forhold som skal hjelpe barn og familier som har det vanskelig. Og dessuten en juridisk forståelse i omsorgsovertakelsessaker at samværsrett for barn og biologiske foreldre bare skal være begrenset til få ganger i året. Det finnes ingen faglig begrunnelse for Høyesteretts rettspraksis. I tillegg er det umulig å sette en slik samværsnorm, fordi barnevernssaker er ulike, sammensatte, individuelle og hvor årsaksfaktorene vil være forskjellige. Her må jussen endres.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer