KOMMENTARER

Politiker-karantene:

Kan lære av Listhaug

Politikerne bør ikke behandle avgjørelsene i Karantenenemnda som et godkjentstempel.

FY FABIAN: Dagens Næringsliv har de siste ukene avslørt hvordan tidligere politikere har slurvet med karanteneregelverket. En av dem er tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang. Her er han under NHOs årskonferanse i 2015 sammen med daværende NHO-leder Kristin Skogen Lund. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
FY FABIAN: Dagens Næringsliv har de siste ukene avslørt hvordan tidligere politikere har slurvet med karanteneregelverket. En av dem er tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang. Her er han under NHOs årskonferanse i 2015 sammen med daværende NHO-leder Kristin Skogen Lund. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Slår meningsmålingene til, er det grunn til å vente seg masseutskiftninger i regjeringsapparatet til høsten.

Mens en god del borgerlige politikere skal tilbake til Stortinget eller andre politiske oppgaver, vil mange fortsette karrieren i interesseorganisasjoner eller i det private næringslivet. Da er det grunn til å følge nøye med.

Dagens Næringsliv har i en rekke artikler den siste tiden vist hvordan det politiske Norge fortsatt strever med å håndtere disse overgangene på en tillitvekkende måte.

Mandag skrev avisa om Rebekka Borsch, tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet for Venstre. Etter tida i regjering, ble hun ansatt i NHO, i en stilling som knyttet seg direkte til hennes arbeid i regjering.

Først fikk Borsch tre måneders karantene med tre måneder påfølgende saksforbud. Dette klaget hun på. Saksforbudet ville redusere henne til «å bare [kunne] settes til å koke kaffe». Så omfattende vurderte Karantenenemnda overlappingen mellom den nye og gamle jobben.

I forbindelse med behandlingen av klagen var Petter Skarheim, departementsråden i Kunnskapsdepartement, tydelig på at Borsch derfor i det minste måtte ha seks måneders karantene.

Likevel endte klagen i fire måneders karantene og bare det. I to måneder var Borsch derfor i full sving med noe hennes tidligere departementsråd mente var egnet til å «svekke regjeringsapparatets omdømme». Det nye vedtaket fra Nemnda kom uten begrunnelse.

Både Borsch, departementet og allmennheten hadde all grunn til å være misfornøyd med utfallet. Saken er et av mange eksempler på at dagens praksis ikke fungerer godt nok.

Men der mange av problemene man forbinder med politikernes karanteneordning ligger an til å bli utbedret når karanteneloven snart skal revideres, vil vi trolig fortsette å se saker som dette jevnlig i åra som kommer.

Det er heller ikke lett å se hvordan man utformer regler som kan gjøre overganger som denne problemfrie.

Omfanget forsterkes av at det er en åpenbar etterspørsel etter dette i arbeidsmarkedet.

Et av de mer iøynefallende tilfellene fikk vi da tidligere beredskapsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde returnerte til sin gamle arbeidsgiver Innovasjon Norge. Der fikk hun en jobbeskrivelse så å si skreddersydd hennes nye erfaringer fra regjering.

DN har også avslørt hvordan tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang endte med å jobbe direkte opp mot sitt tidligere departement, Justisdepartementet, da han gikk fra å være statssekretær til jobben som advokat. Det tross i at han hadde rikelig med kollegaer som kunne tatt et slikt oppdrag.

Sett fra politikernes ståsted, er det ikke rart at man ønsker å jobbe videre med det man kan best når man, ofte ufrivillig og på kort varsel, må forlate regjering. Dagens karanteneordninger gir også et implisitt godkjentstempel til slike overganger. Man får lov til å sone sin «tid», så har man ryggen fri. Tross i at ordning er ment å motvirke slike overganger.

Det er derfor på tide å spørre om karanteneordningen må bli noe mindre hyggelig, selv når den innebærer delvis yrkesforbud.

En mulighet er å legge sterkere føringer på Karantenemnda om at det skal ilegges lengre karantener. En annen er å gjøre kompensasjonsgraden – hvor mye eks-politikerne får i etterlønn – lavere under karantenen.

Trolig ligger løsningen en plass imellom. Karanteneordningen er allerede en betydelig utgiftspost, og enda lengre godt betalte permisjoner ville gått utover tilliten til både politikerne og til ordningen.

FORNØYD: Sylvi Listhaug gleder seg til å være opposisjonspolitiker. Reporter: Nicolai Delebekk. Vis mer

Så lenge det ennå ikke virker aktuelt å gjøre regelverket tøffere, må vi sette vår lit til at politikerne selv tar et oppgjør med det som har blitt en utstrakt praksis.

Og det kunne man kanskje forvente av noen som har vært utnevnt av kongen til noen av landets høyeste tillitsverv.

Når Karantenenemnda ikke er involvert, handler politikerne dessuten merkbart annerledes.

Da Sylvi Listhaug forlot regjeringen på høyst dramatisk vis i 2018, forlot hun også norsk innvandringsdebatt for en periode. Da hun ble stortingsrepresentant igjen, var det som helsepolitiker.

Og da hun igjen gikk av, som olje- og energiminister, to år etter, ble hun finanspolitisk talsperson, og overlot Frp's oljepolitikk til Jon Georg Dale, nylig avgått samferdselsminister.

Dette skyldes sedvanen hvor avgåtte statsråder ikke skal jobbe med feltene man tidligere var konstitusjonelt ansvarlig for og med saker hvor man var involvert i saksgangen på regjeringsnivå.

Det er en praksis som skal sikre et ryddig forhold mellom storting og regjering. Prinsippet burde også kunne overføres til forholdet mellom regjering og politikernes nye arbeidsgivere.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer