I likhet med mange andre følger vi tett med på det som skjer etter det tragiske kvikkleireskredet.

Det er altfor tidlig å si om noen har utvist skyld i saken. De fleste kvikkleireskred utløses av mennesker, noe som kan medføre erstatningsansvar, og i verste fall straffansvar. Det er svært viktig at alvorlige rassaker undersøkes og etterforskes grundig, og at allmennheten kan ha tillit til arbeidet.

- Jeg var livredd, skikkelig livredd

Det er derfor med en viss skepsis at vi registrerer at det er Øst politidistrikt og politiadvokat Bjørn A. Tronier, som har ansvaret for etterforskningen. Saken er kompleks, og det er ventelig at det er et stort antall politifolk som er involvert. Tronier selv er i henhold til gule sider bosatt på Skedsmokorset, et tettsted som ligger bare åtte kilometer unna rasstedet i Gjerdrum. Det er også et stort antall personer, bedrifter eller institusjoner som kan være ledd i årsaksrekken som utløste raset eller som gjorde det mulig at raset kunne skje. Det kan også være mange som burde ha truffet tiltak for å avverge at det skjedde. Vi vil bli overrasket dersom det ikke oppstår situasjoner der politiet møter seg selv i døra, i og med at etterforskningen foregår så å si i nabolaget deres.

Slik skal de løse skredgåten

Vi vil også̊ bemerke at det erfaringsmessig ikke er tilstrekkelig kompetanse i de lokale politidistriktene til å etterforske alvorlige ulykker med komplekst årsaksbilde. Vi har notert oss at det også̊ var Øst politidistrikt og politiadvokat Tronier som etterforsket og henla saken etter raset i Sørum i 2016. Omkring 40 000 kubikkmeter leirmasse raste ut, og tre arbeidere fra Litauen mistet livet. Kun ett av ofrene ble funnet, og i juni 2017 ga politiet opp søket etter de to andre. Raset ble utløst av en stor oppfylling av løsmasser som Norsk Gjenvinning hadde lagt i en skråning. Sørum kommune hadde misforstått kartene fra NGI, og trodde at arealet lå utenfor fareområde for kvikkleireskred. Videre var flere forutsetninger i tillatelsen fra kommunen brutt.

Sørgegudstjeneste etter leirskredet

Avgjørelsen om å henlegge saken ble møtt med kritikk. Eksperten fra NGI som gransket skredet var uenig i henleggelsen. LO-advokat Atle Sønsteli Johansen ga uttrykk for at etterforskningen hadde klare mangler, og viste til at politiet i beslutningen om å henlegge saken ikke engang nevnte hvilke straffebestemmelser de hadde vurdert. Bistandsadvokaten til de etterlatte påklaget ikke henleggelsen, men ville ikke kommentere årsaken til det. Vi har ikke gått gjennom grunnlaget for henleggelsen etter Sørumskredet, men om den var riktig eller ikke, er ikke poenget her.

Det som imidlertid er viktig å forstå̊, er at det kan bli vanskelig for storsamfunnet, og de som er direkte rammet av hendelsen, å slå̊ seg til ro med en eventuell henleggelse, dersom det er forhold som gir grunn til å tvile på at de som etterforsker skredet i Gjerdrum har hatt den nødvendige grundigheten eller kompetansen som det er behov for, og om de har hatt den fornødne distansen til de som har vært, eller burde ha vært, gjenstand for gransking.

Etter vår oppfatning hadde det kanskje vært best om Kripos på et tidligst mulig tidspunkt fikk hele eller deler av ansvaret for etterforskningen, særlig fordi det er en så spesiell og alvorlig sak. Et alternativ kan eventuelt være å overlate ansvaret for etterforskningen til et annet politidistrikt, og at man aktivt involverer eksperter fra Kripos.

Rune Østgård representerte tre familier som ble rammet kvikkleireskredet i Kattmarka i Namsos, i arbeidet med blant annet forsikringsoppgjørene og erstatningssakene mot staten og kommunen. Theo Dretvik har tidligere jobbet i mange år som politiadvokat. Han har hatt ansvar for etterforskning av store ulykker, blant annet Flatangerbrannen i 2014.