DEBATT

IEA-rapporten

Kan Norge skilles fra oljen?

Vi har nå sammen med resten av verden en gigantisk utfordring som også̊ rommer enorme muligheter.

KLIMA OG MILJØ: Rapportene fra IEA og LO/NHO mangler fokus på hvordan en massiv investering i ny klimavennlig næringsutvikling og infrastruktur skal balanseres med hensyn til naturmiljø og biologisk mangfold, skriver innsenderne. Foto fra osebergfeltet: Helge Hansen/NTB
KLIMA OG MILJØ: Rapportene fra IEA og LO/NHO mangler fokus på hvordan en massiv investering i ny klimavennlig næringsutvikling og infrastruktur skal balanseres med hensyn til naturmiljø og biologisk mangfold, skriver innsenderne. Foto fra osebergfeltet: Helge Hansen/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Den nye rapporten fra IEA utfordrer kraftig den norske debatten omkring framtida til norsk olje og gass. Men belyser rapporten og debatten godt nok utfordringene en slik samfunnsomstilling innebærer?

Før vi svarer på dette spørsmålet, vil vi minne om hvorfor det er så viktig å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader. FNs klimapanel understreker at selv en slik oppvarming vil få̊ alvorlige konsekvenser for alt liv på jorda. Hvis vi derimot feiler i å nå̊ 1,5 graders målet, vil konsekvensene for natur, klima og sosiale forhold bli kritiske. 1,2 milliarder klimaflyktninger kan bli resultatet av 2 graders oppvarming på grunn av ekstrem nedbør, temperatur og tørke over store områder.

Det er vanskelig per i dag å overskue hvordan verdenssamfunnet og Norge skal kunne handtere et slikt scenario, og desto mer maktpåliggende å gjøre det vi kan for å unngå̊ det.

På tross av at Norge har et internasjonalt omdømme som foregangsland på miljøfeltet, har vi et krevende utgangspunkt som stor produsent av fossil energi.

FOR Å LYKKES: Sjef i Oljefondet, Nicolai Tangen, forklarer hva han har lært av 2020 og hva som skal til for å kunne jobbe i Oljefondet. Reporter: Matias Grinde. Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Statsapparatet er sammensatt slik at oljeinteressene har sterk innflytelse på utformingen av energipolitikken. Beslutningene om iskanten i Barentshavet, den sjenerøse stimuluspakken til oljeindustrien og siste konsesjonsrunde for tildeling av letelisenser, viser at kunnskap om miljø og natur i dagens system, ofte blir underordnet økonomiske og næringspolitiske hensyn.

Delvis skjer dette innenfor forvaltningsapparatet som resultat av dragkamper mellom ulike departement og direktorat, og delvis som en del av politiske forhandlinger hvor arbeidsplasser og miljøhensyn veies mot hverandre.

De tidligere rapportene fra IEA har vært sentrale i å legitimere sterk aktivitet i norsk oljenæring som del av en framtidig energimiks med høyt innslag av fossile energikilder.

Med sin nye rapport som viser en mulig vei mot 1,5 gradersmålet, uten åpning av nye felt, slår IEA beina under en sentral begrunnelse for dagens energipolitikk som har bred oppslutning i det norske samfunnet.

Dette illustreres tydelig gjennom slippet av LO og NHO sin nye industri- og energiplattform, hvor det stikk i strid med IEA sin rapport hevdes at etterspørselen etter norsk olje og gass i framtida vil holde seg høy nok til å forsvare ny utbygging i tillegg til investeringer i eksisterende felt.

Det som samler disse rapportene er imidlertid vektleggingen av hurtig elektrifisering og ny fornybar kraftproduksjon som fundament for nye næringer innen havvind, batterier, og hydrogen, i kombinasjon med karbonfangst og lagring. Denne omstillingen representerer en stor teknologisk utfordring, men også̊ svært interessante muligheter for norsk næringsliv som kan bidra til å skape nye arbeidsplasser og eksportinntekter.

Veikartet til IEA fram mot 1,5 grader illustrerer også̊ at Norge skiller seg ut gjennom vår høye andel av elektrisitet, at olje- og gassindustrien utgjør en stor del av våre innenlands utslipp, og at vi har en annerledes sammensetning av prosessindustrien. I praksis betyr dette at våre løsninger vil kunne skille seg vesentlig fra mange andre land.

Dette viser litt av problemet med den tilnærmingen IEA har til energi-omstilling. De diskuterer i liten grad at ulike land har helt ulike utgangspunkt for å lykkes med en hurtig, dyp endring av kritisk samfunnsstruktur, næringsliv og forbrukeratferd.

Videre mangler begge rapportene fokus på hvordan en massiv investering i ny klimavennlig næringsutvikling og infrastruktur skal balanseres med hensyn til naturmiljø og biologisk mangfold, som allerede er i en kriseliknende tilstand slik FNs Naturpanel har dokumentert.

Det kanskje største problemet med IEAs rapport og plattformen fra LO/NHO, er at de tar altfor lett på de sosiale og politiske prosessene vi som samfunn må̊ gjennom for å gå fra veikart til virkelighet. En omstilling i retning 1,5 grader vil innebære tunge politiske dragkamper, vedtak kan måtte fattes i et tempo som utfordrer vårt demokratiske system, og nye løsninger må̊ tas i bruk og oppskaleres så raskt at vi i dag ikke overskuer sideeffektene.

Konfliktene rundt vindkraften er bare en liten forsmak på hva vi kan ha i vente når samfunnet blir nødt til å gjøre veivalg som på kort sikt truer arbeidsplasser og som på lang sikt kan kreve endringer i forbruk og levesett i en helt annen skala enn hva vi har vært vant til.

KLIMAAKTIVIST: Greta Thunberg raser mot amerikanske toppolitikere, og kommer med stikk til Boris Johnson. Reporter: Agusta Magnusdottir. Video: AP / NTB Vis mer

Når vi løfter blikket fra diskusjonen om virkemidler for teknologisk innovasjon, eksport og økonomi står dilemmaene og paradoksene i kø rundt den nødvendige omstillingen på energi- og klimafeltet. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid stadig mer entydig, vi kommer ikke utenom en hurtig utfasing av fossile energikilder og åpning av nye felt vil kunne sprenge verdens karbonbudsjett.

Vi har nå sammen med resten av verden en gigantisk utfordring, som også̊ rommer enorme muligheter. Hvis ikke Norge med våre ressurser og kompetanse skal ta spranget inn i en 100 prosent fornybar framtid, hvem skal da kunne gjøre det?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer