DEBATT

Sprøytemidler:

Kan være en giftig cocktail

Sprøytegifter gir i dag utilsiktede skader på fugler, amfibier, planter og insekter når de havner i naturen. De kan også gi skader hos oss mennesker.

NEGATIV VIRKNING: Hver for seg er sprøytevernmidlene kanskje i ufarlige doser, men når ett eller flere stoffer fra en eller flere matvarer kombineres kan de gi negative helsevirkninger, selv i langt mindre doser enn tillatte grenseverdier, skriver artikkelforfatterne. Foto: Vidar Ruud / NTB
NEGATIV VIRKNING: Hver for seg er sprøytevernmidlene kanskje i ufarlige doser, men når ett eller flere stoffer fra en eller flere matvarer kombineres kan de gi negative helsevirkninger, selv i langt mindre doser enn tillatte grenseverdier, skriver artikkelforfatterne. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Hvis sprøytemidler, altså kjemisk-syntetiske giftstoffer, hadde blitt funnet opp i dag, ville de ha blitt tillatt?

Mattilsynet godkjenner fortsatt sprøytemidler hovedsakelig ut fra hvor giftige de antas å være enkeltvis i naturen og i kroppene våre. Vi i Økologisk Norge har gått gjennom Mattilsynets rapport om funn av sprøytemiddelrester i mat. Den viser at mye av maten vi kjøper i butikken, kan inneholde rester av opptil flere sprøytemidler. Det er urovekkende.

ØKNING: Høsten og vinteren er høysesong for RS-viruset. Men hva er egentlig dette viruset og hvor farlig kan det være? Video/Reporter: Maja Walberg Klev. Vis mer

Hver for seg er stoffene kanskje i ufarlige doser, men når ett eller flere stoffer fra en eller flere matvarer kombineres kan de gi negative helsevirkninger, selv i langt mindre doser enn tillatte grenseverdier. Det er særlig denne såkalte cocktaileffekten, som skremmer fagfolk som professor og ekspert på giftstoffer, Ketil Hylland. Han mener «i prinsippet at kjemiske stoffer som vi vet har en bekymringsfull mekanisme for giftighet ikke skal tillates».

Slike sprøytegifter i mat er dessverre vanligere enn du kanskje tror. Gjennomgangen Økologisk Norge har gjort viser at hele 70 prosent av frukt og nesten halvparten av grønnsaker inneholder rester av sprøytegifter. Mange av giftverstingene kommer fra utlandet.

Heldigvis viser Mattilsynets oversikt også at de økologiske varene, både fra Norge og utlandet, inneholder så godt som null giftrester. Av 167 prøver av økologiske produkter var det bare to funn av stoffer som ikke er tillatt.

BefolkningsSstudier, blant annet fra Frankrike og USA, har funnet at de som spiser høyere andel økologisk mat har lavere risiko for kreft, diabetes (type 2) og overvekt, ja til og med dårlig sædkvalitet. Norske undersøkelser på 35 000 mødre har også vist halvert risiko for skader på kjønnsorganene til guttebabyer med foreldre som spiser økologisk.

Det er altså stadig flere grunner til å velge mat med så lite sprøytemiddelrester som mulig. Vi i Økologisk Norge har derfor for første gang laget norske lister – en for frukt og bær, og en for grønnsaker – med verstingene man bør unngå i butikken; de «Skitten Nitten». De verste står øverst.

På topp i frukt- og bærlisten finner vi klementin, appelsin, sitron, lime og mandarin. Sprøytegiften imazalil ble funnet i svært mange av disse sitrusfruktene. Stoffet er hormon- og reproduksjonsforstyrrende og trolig giftig for nyre og lever. Giften er også systemisk. Det betyr at den går inn i plantevevet, og det hjelper derfor ikke å skrelle eller vaske. Det er altså gode grunner til å velge økologisk appelsinjuice ved frokostbordet og kjøpe økoklementiner til jul.

Men også jordbær er å finne høyt på listen, 97 prosent av prøvene inneholdt en eller flere sprøytegifter. Særlig fludioxonil ble ofte funnet, et soppmiddel som kan gi østrogenforstyrrelser som har sammenheng med brystkreft. Det er også verdt å merke seg at 93 prosent av druene hadde giftrester, og alle prøvene av banan.

Slangeagurk er verstingen blant grønnsakene, med funn i 70 prosent av testene, og til sammen hele 15 ulike stoffer. Bønner med belg og stangselleri klatrer også høyt oppe på lista, med funn i 70 og 80 prosent av tilfellene. Hele oversikten finner du på okologisknorge.no.

Samtidig kan vi ikke skyve ansvaret over på folk. Folk kan ikke forventes å kunne alt om sprøytemidler. De kan heller ikke teste hvor mye et eple i butikkhylla har blitt sprøytet. Å sørge for at nordmenn har tilgang til trygg, sunn og miljøvennlig mat er derfor et politisk ansvar.

I den nye regjeringsplattformen slår Ap og Sp fast at det skal satses mer på giftfri, økologisk mat. Samtidig skal norsk selvforsyning styrkes. Dette er en god start. Mer norsk, økologisk mat kan også gi økte inntekter til norske bønder som i snitt tjener altfor lite. Når vi vet at folk ønsker seg langt mer økologisk mat enn det som finnes i butikkene i dag, la oss heller produsere denne på norsk jord, enn å importere den fra utlandet!

Våre naboland har hatt stor suksess ved å stille krav til at det offentlige skal kjøpe økologisk mat, for eksempel til måltidene som serveres på skoler, sykehus eller sykehjem. Slik krav bør vår nye landbruksminister Sandra Borch kopiere. For bør vi ikke servere giftfri mat til barn og eldre, som ofte er mer sårbare?

Vi heier også på at den nye regjeringa har lovet å styrke Mattilsynet. Det trengs. I dag baserer Mattilsynet seg i all hovedsak på EUs vurdering av industriens egen uttesting av produktene. De må få penger til mer uavhengig forskning og testing, særlig på cocktaileffekter. Mens vi venter på forskningsresultatene, så gir «Skitten Nitten» en god pekepinn på hvilke matvarer du bør handle økologisk.

Landbruksministeren må se til EU. De har satt et mål om at hele 25 prosent av maten skal være økologisk innen 2030. Forskning fra fem land viser at EU kan fø en økende befolkning på økologisk landbruk. Og også vi her i Norden kan brødføs på nordisk økologisk mat.

La oss dyrke disse mulighetene, sammen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer