Kants etikk og kvinnesyn

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ELSE WIESTAD

antyder i en Dagblad-kronikk (14.6.) at den tyske filosofen Immanuel Kants (1724-1804) syn på kjønnsforskjellene er bakt inn i selve kjernen av hans berømte pliktetikk.

Jeg ser det som viktig å imøtegå henne - ikke fordi hun kritiserer den historiske Kant, men fordi hun sår tvil om de moralske verdier Kants etikk målbærer og som svært mange nåtidige filosofer - ikke minst en rekke fremtredende kvinnelige etikere - anser som fundamentale også i vår tid.

Kant er menneskeverdets moralfilosof.

Han artikulerer og forsvarer vår kulturs bærende idé at alle personer - kvinner som menn - har et ukrenkelig menneskeverd. At en filosof som levde for 200 år siden også hadde en rekke meninger - blant annet om kjønnsroller - som vi i dag tar avstand fra, bør ikke overraske noen. Men fra en konstatering av at han hadde et for oss uakseptabelt syn på kjønnsforskjeller til en tese om at hans pliktetikk representerer et «mannlig» perspektiv, er det et kvantesprang.

I KANTS FORFATTERSKAP

går det et skille mellom førkritiske og kritiske skrifter. Det er den kritiske filosofien som har sikret ham plassen blant Vestens største tenkere. Wiestad tar knapt hensyn til dette skillet når hun projiserer synspunkter fra det førkritiske skriftet Iakttagelser inn i pliktetikken i den kritiske fasen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer