LEDER

Kappløpet for å øke straffene er ubegripelig

Et humant straffesystem er ikke bare å foretrekke fordi det er humant, men også fordi det er mest effektivt, og skaper et tryggere samfunn.

STRAFFER: Et utvalg i Fremskrittspartiet vil øke maksstraff til 50 år. Foto: Berit Roald / NTB
STRAFFER: Et utvalg i Fremskrittspartiet vil øke maksstraff til 50 år. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Høyres programkomité foreslo tidligere i høst at fengselsstraffen for terrorister bør økes til 50 år. Et uklokt forslag, som vi da på denne plassen advarte sterkt mot. Samfunnet må beskyttes mot dømte terrorister, men det er det allerede god anledning til i dag. Anders Behring Breivik og Philip Manshaus er idømt forvaring, som i praksis betyr at de kan bli sittende i fengsel livet ut. Like alvorlig som selve forslaget, er at Høyre dermed har åpnet for en usunn politisk konkurranse om å øke straffenivået.

SIV TRUMP: Frp-leder Siv Jensen holdt lørdag 17. oktober sin første tale til partiets landsmøte etter at Frp gikk ut av regjering i januar. Vis mer

Fremskrittspartiet kan for eksempel ikke være noe bedre enn Høyre. De må være dårligere. Derfor har en komité i partiet nå laget et enda verre forslag.

Frp vil også øke maksimal fengselsstraff til 50 år, men vil ikke begrense det til å gjelde utelukkende for terrorister. Det skal også gjelde for drap, og «annen alvorlig kriminalitet», som partiets representant uttaler til NTB.

Den norske rettspleiens fokus på rehabilitering og tilknytning til arbeidslivet istedenfor straff som hevn gir færre kriminelle og mindre tilbakefall til kriminell virksomhet.

Den norske tilbakefallsprosenten er på 20 prosent, en av verdens laveste tilbakefallsrater. Til sammenlikning er USA på topp, hvor over 75 prosent havner tilbake i fengsel etter fem år.

Kombinasjonen av relativt korte straffer, utdanning i fengslene og at fengselssystemet er del av en større, velferdsstatlig ramme, er nøkkelfaktorer for et norsk straffesystem som stadig vekk er gjenstand for beundring internasjonalt.

Det er sjelden det er større grunn til å spørre: Hvorfor fikse noe som ikke er ødelagt?

I denne debatten er det også verdt å være oppmerksom på at utviklingen i Norge allerede er på vei i straffeskjerpende retning. En utvikling som selvsagt kan skyldes flere ting. En doktorgrad fra 2018 viste at i perioden 2000 til 2016 har fengselsraten økt med 30 prosent. Det vil si at i år 2000 var det 57 straffedømte per 100 000 innbygger i Norge, mens det tilsvarende tallet i 2016 var 74, meldte forskning.no.

Tilsvarende har lengden på straffene økt. Gjennomsnittlig lengde på en ubetinget fengselsdom i 2002 var 141 dager, mens i 2015 var det 191 dager – en økning på 35 prosent.

Kappløpet for å øke straffene i Norge er ubegripelig. Behovet for reaksjon fra samfunnet når lovene brytes er selvsagt, men det samme er kravet om å se det større bildet. Et humant straffesystem er ikke bare å foretrekke fordi det er humant, men også fordi det er mest effektivt, og skaper et tryggere samfunn.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer