DEBATT

Ny opptaksmodell i Oslo:

Kaster terning om framtida

Det er vanskelig å skjønne hvilke utfordringer den nye opptaksmodellen løser.

BINGO: Elevene med høyest karaktersnitt vil fortsatt kunne velge akkurat den videregående skolen de ønsker, men har du helt gjennomsnittlige karakterer er det bingo om du havner først eller sist i søkerkøen til en skole, skriver kronikkforfatteren. Her fra Oslo katedralskole, populært kalta «Katta». Foto: Audun Braastad / NTB
BINGO: Elevene med høyest karaktersnitt vil fortsatt kunne velge akkurat den videregående skolen de ønsker, men har du helt gjennomsnittlige karakterer er det bingo om du havner først eller sist i søkerkøen til en skole, skriver kronikkforfatteren. Her fra Oslo katedralskole, populært kalta «Katta». Foto: Audun Braastad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Skal elever få velge videregående skole basert på karakterer som de kan påvirke selv? Eller skal Arbeiderpartiet, MDG og SV innføre karakterbasert bingo?

Etter sju år har Oslo Ap og SV endelig sitt alternativ til fritt skolevalg. Deres nye opptaksmodell kan enkelt forklares slik: Halvparten av søkerne til en videregående skole skal komme inn fordi de har best karakterer fra ungdomsskolen.

- HISTORISK: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte Finland og Sveriges ambassadører til NATO onsdag 18. mai. Video: AP Vis mer

Den andre halvparten skal deles i fem grupper med forskjellig karakternivå (for eksempel gruppe 1: Elever som har karaktersnitt 4,2 til 4,5) og så skal den beste i hver gruppe få plassen.

Det er i realiteten en umulighetsmodell. Det blir umulig for halvparten av Oslos elever som søker studiespesialiserende å vite hvilke videregående skoler de har sjans å komme inn på.

Elevene med høyest karaktersnitt vil fortsatt kunne velge akkurat den videregående skolen de ønsker, men har du helt gjennomsnittlige karakterer er det bingo om du havner først eller sist i søkerkøen til en skole.

Så lenge du ikke kommer til å bli blant de 50 prosent av søkerne med høyest karaktersnitt, er det få incentiv til å jobbe ekstra på skolen og forbedre karakterene sine. Hvorfor jobbe for å få en 4-er i matte når du ikke aner om det gir deg bedre eller dårligere muligheter til å komme inn på drømmeskolen?

Det er vanskelig å skjønne hvilke utfordringer den nye opptaksmodellen løser. For skolene i Oslo med lavest karaktersnitt vil ikke den nye opptaksmodellen forbedre situasjonen. Utfordringen på mange av disse skolene er at de har søkere med lave karakterer og svake grunnleggende ferdigheter. Opptaksmodellen vil heller ikke ha noe å si for de yrkesfaglige linjene, til tross for at det er der frafallet i Osloskolen er størst.

Den nye modellen fører bare til at noen populære skoler kanskje får noen flere elever med f.eks. 4,1 i snitt i stedet for 4,6 i snitt. Det er ingenting som tyder på at å fordele elevene på en slik måte gjør at flere elever fullfører videregående skole eller opplever økt mestring og motivasjon.

Med den nye modellen får faktisk færre elever oppfylt førstevalget sitt, og jeg mistenker at mange elever vil føle det er svært urettferdig.

Fritt skolevalg er ikke et perfekt system, men det er det mest rettferdige av mange ikke-perfekte ordninger. Fritt skolevalg sikrer at elever selv kan påvirke hvilken skole de kommer inn på, og at ulike skoler kan dyrke ulike profiler og studieretninger.

Med fritt skolevalg i Oslo har vi fått rekordmange elever til å fullføre videregående, og det er færre elever som søker seg til private videregående skoler enn i mange andre fylker. Selv på skolene med lavest karaktersnitt, er det flere som fullfører videregående enn for samme elevgruppe ellers i landet.

La det være ingen tvil. Jeg er veldig bekymret for at skolen reproduserer sosiale forskjeller! Osloskolen har tradisjonelt vært god på å løfte svake elever, men etter sju år med Ap-styre øker de sosiale forskjellene. Flere elever ligger under kritisk grense i lesing og regning i 1.–3. klasse.

Resultatene fra nasjonale prøver i femte klasse viser at det særlig er elever med foreldre med lav utdanning som i økende grad henger etter i lesing og regning. Det er urovekkende, og det trengs krafttiltak på grunnskolen.

Men vi kan ikke innføre karakterbasert bingo fordi politikerne ikke har vært gode nok på å gi alle elever like muligheter til å lykkes. Utjevning av sosiale forskjeller må skje hver eneste dag i klasserommet gjennom ti års obligatorisk grunnskole, ikke ved å begrense ungdommers valgmuligheter.

I stedet for å innføre en ny opptaksmodell som både gjør det umulig for halvparten av elevene å vite hvilken skole de kommer inn på, og som vil føre til at færre elever får førstevalget sitt, bør vi bruke tid og ressurser på å sikre at skolene er best mulig for de elevene skolen har til enhver tid.

Det betyr å målerette ekstra støtte og oppfølging til skoler med større utfordringer. Det betyr å utvikle nye studietilbud og studielinjer som spres rundt på flere skoler i Oslo.

Og det betyr at elevene som begynner på videregående skole med svake karakterer får rett på mer tilpasset opplæring og alternative studieløp, for eksempel et 11. skoleår, mer praksisbasert opplæring, eller ekstrakurs i lesing og regning. For Høyre er det viktigste å sikre at flere elever fullfører videregående opplæring.

Samfunnet og elevene er ikke A4. Vi må tenke nytt om overgangen mellom ungdomsskolen og videregående, og satse på nye og alternative veier til fagbrev eller vitnemål for elever med svake resultater. Men løsningen er ikke å erstatte fritt skolevalg i Oslo med karakterbasert bingo.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer