KOMMENTARER
Nord-Korea
Kim kom kort
Det er ti år siden Kim Jong-un arvet makta i verdens verste diktatur. Han viste seg å være enda mer eksentrisk enn hans helt spesielle forutsetninger skulle tilsi, skriver Morten Strand.
Tidenes gråte-orgie fant sted da Kim Jong-il ble stedt til hvile i Pyongyang 28. desember 2011. Generaler, utkommanderte mennesker, nyhetsopplesere på TV, alle var de som oppspist av en grenseløs hulkende, tårevåt sorg, som ingen ende ville ta. En despots død har sine ritualer.
Men om kongen er død, så lever som kjent likevel kongen. Og det var opp av denne orgien av sorg over gude-kongens død den nye hersker i det nordkoreanske Kim-dynastiet steg. Kim Jong-un var utpekt til etterfølger fordi de andre av Kims sønner var for veike, og ikke tøffe nok, kunne sørkoreansk etterretning fortelle oss. Født i 1982 eller -83, var den unge Kim ennå ikke 30 år da han arvet all makt.
Hvem var han? Vel, han var en kostskolegutt som hadde tilbrakt minst fem år i Sveits på 1990-tallet. Der var han husket for sin enorme opptatthet av basketball, og for sine middelmådige resultater i skolefag. På 2000-tallet hadde han studert fysikk og militærfag på bestefarens universitet i Pyongyang. Og han var altså valgt til despot fordi hans eldre brødre alle var for «veike», mens pappa Kim altså mente at nettopp Kim Jong-un var tilstrekkelig «tøff».
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
