Statsministeren stadfestet nylig i VG det som har vært etablert norsk politikk gjennom en årrekke: NATO er en forsvarsallianse for det nord-atlantiske området. Kollektivt forsvar er utgangspunktet for alliansen, og bør prioriteres også fremover. På usedvanlig tendensiøst vis – og på uvisst grunnlag – kobler Dagbladet i sin leder 29. mai dette helt feilaktig til det avisen mener er Norges Kina-politikk.

Regjeringen har siden 2013 jobbet for at NATO skal ha tilstedeværelse i og oppmerksomhet rundt områdene som er av strategisk betydning for Norge, og at NATO må prioritere det viktigste først: kollektivt forsvar av alliansens territorium. Dette går inn i en lang norsk sikkerhetspolitisk tradisjon og var også kjernen i det norske nærområdeinitiativet i NATO allerede fra 2008.

Samtidig har Norge støttet at alliansen de siste årene har satt Kina på sin dagsorden, etter hvert som Kinas internasjonale rolle, økonomi og sikkerhetspolitiske selvsikkerhet har vokst. Første gang vi diskuterte dette i NATO var våren 2019. Statsministeren slår også fast at dette er et helt nødvendig tema for alliansen å diskutere: «det er helt nødvendig å adressere Kinas militære opprustning og kritisere brudd på menneskerettigheter i Kina». Når NATO til neste år etter planen skal vedta et oppdatert strategisk konsept, vil omtale av Kina være ett av de nye grepene.