DEBATT

NATO 2030

Kina må stå på dagsorden

Norge støtter reformprosessen som skal styrke NATO som sikkerhetspolitisk konsultasjonsorgan.

GLOBALT: NATO skal, og må, ha en global situasjonsforståelse for å kunne vurdere hvordan trusselbildet utvikler seg og hvordan det påvirker alliansen. Det betyr ikke at NATO skal ha global tilstedeværelse, skriver Ine Eriksen Søreide. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
GLOBALT: NATO skal, og må, ha en global situasjonsforståelse for å kunne vurdere hvordan trusselbildet utvikler seg og hvordan det påvirker alliansen. Det betyr ikke at NATO skal ha global tilstedeværelse, skriver Ine Eriksen Søreide. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Statsministeren stadfestet nylig i VG det som har vært etablert norsk politikk gjennom en årrekke: NATO er en forsvarsallianse for det nord-atlantiske området. Kollektivt forsvar er utgangspunktet for alliansen, og bør prioriteres også fremover. På usedvanlig tendensiøst vis – og på uvisst grunnlag – kobler Dagbladet i sin leder 29. mai dette helt feilaktig til det avisen mener er Norges Kina-politikk.

Regjeringen har siden 2013 jobbet for at NATO skal ha tilstedeværelse i og oppmerksomhet rundt områdene som er av strategisk betydning for Norge, og at NATO må prioritere det viktigste først: kollektivt forsvar av alliansens territorium. Dette går inn i en lang norsk sikkerhetspolitisk tradisjon og var også kjernen i det norske nærområdeinitiativet i NATO allerede fra 2008.

Samtidig har Norge støttet at alliansen de siste årene har satt Kina på sin dagsorden, etter hvert som Kinas internasjonale rolle, økonomi og sikkerhetspolitiske selvsikkerhet har vokst. Første gang vi diskuterte dette i NATO var våren 2019. Statsministeren slår også fast at dette er et helt nødvendig tema for alliansen å diskutere: «det er helt nødvendig å adressere Kinas militære opprustning og kritisere brudd på menneskerettigheter i Kina». Når NATO til neste år etter planen skal vedta et oppdatert strategisk konsept, vil omtale av Kina være ett av de nye grepene.

TELEFONSAMTALE: Se telefonsamtalen mellom USA-president Joe Biden og generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg. Video: @POTUS / Twitter Vis mer

Norge fører en politikk overfor Kina med bredt engasjement, årvåkenhet og tydelighet der det er nødvendig. Vi tar tydelig opp menneskerettigheter både i våre bilaterale møter og i ulike internasjonale fora. Nettopp fordi vi nå har et bredt forhold til Kina er det rom for at vi tar opp også de vanskelige sakene. Felleserklæringen legger ikke begrensninger på norsk politikk overfor Kina.

Det er bred enighet om mange av tiltakene i NATO 2030, og toppmøtet vil bekrefte at vi har kommet langt allerede. NATO skal, og må, ha en global situasjonsforståelse for å kunne vurdere hvordan trusselbildet utvikler seg og hvordan det påvirker alliansen. Det betyr ikke at NATO skal ha global tilstedeværelse. Dette er det også stor enighet om blant medlemslandene, og det tjener også Norges interesser best.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer