Foreløpige tall viser en oppslutning på 8,99 prosent. For fire år siden var den på 12,8.
Oppslutningen i år var størst i vårt nordligste bispedømme på 11,5 prosent. I Oslo stemte bare 6,3 prosent.
Det er gjort mange, sikkert gode, forsøk på å øke valgdeltakelsen uten å lykkes. Kirken må lære seg å leve med et demokratisk underskudd, noe som ikke er lett.
Alle medlemmer over 15 år kunne stemme. Men, de stemte ikke! For de færreste medlemmer bryr seg om hvem som skal styre kirken lokalt og sentralt.
Har Norge fått kollektivt hukommelsestap?
De bør ikke ha dårlig samvittighet for at de ikke stemte. Og de er fullverdige medlemmer, selv om de sjelden går til gudstjeneste eller deltar i kirkelige aktiviteter.
For kirken gir dem en trygghet. Og det er godt å ha den hvis jeg en gang skulle trenge den.
I år var det også mulig å stemme digitalt, noe én av tre gjorde. Selve valget er lagt til samme dag som kommune- og fylkestingsvalget. Stemmestedene er også de fleste steder, som ved dette valget. Men det hjelper ikke på oppslutningen.
Kanskje bør valget foregå i kirker og menighetshus om fire år. Mange som stemmer ved kirkevalget, vil finne det naturlig.
Kirkevalget har kostet 70 millioner kroner. Nettopp derfor er det grunn til å stille spørsmål ved dagens ordning. For disse pengene kunne gått til kirken på lokalplan, til barne- og ungdomsarbeid og spennende prosjekter som viser at menighetene kan tenke nytt og utradisjonelt.
Kanskje noe å tenke på før neste valg?
