Jeg gleder meg stort på vegne av utelivsbransjen, men det betyr ikke at absolutt alle er nødt til å løpe ut med en gang, slik jeg frykter vi nå kommer til å gjøre.

Vi er trent i dette, i å holde oss hjemme, holde avstand og holde oss i ro. Da trenger vi ikke løpe ut som kyr på vårslipp og trenge oss fram, selv om vi synes vi trenger og fortjener det. Skal vi kunne åpne byen vår igjen, krever det at vi er vårt ansvar bevisst.

Jeg vet mange har lyst til å få tatt utepilsen og sitte på restaurant og spise, men smitten er likevel rundt oss.

Vi har et felles ansvar, å sørge for at smitten synker, ikke øker, slik jeg tror den nå vil gjøre. For jeg tror ikke vi klarer å holde oss på matta. Jeg tror vi vil gå bananas så fort vi hører lyden av tappetårnene.

Men vi har mange rundt oss som ennå ikke er vaksinert – de færreste av oss yngre har fått vaksine, og det er vi som er mest på farten – vi kan ikke bare tenke at «nå er det min tur, jeg har venta lenge nok.»

Det går faktisk an å bremse litt, fordele seg litt. Konsekvensen er at vi får gå ut, får holdt bransjen i live, i tillegg til å sørge for at smitten holdes nede.