DEBATT

Masseskytingen i Oslo:

Kjærligheten som brast

I etterpåklokskapens lys er masseskytingen i Oslo ikke så overraskende. Det føyer seg snarere inn i rekken av flere hendelser i USA, og Europa for øvrig, de seinere år hvor LHBTQ målrettet er blitt rammet.

USIKKERT: I Norge har vi vært vitne til to tidligere terrorhendelser. De neste ukene vil kunne si tydeligere om dette er den tredje, skriver kronikkforfatteren. Her fra utsiden av London Pub i Oslo. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB
USIKKERT: I Norge har vi vært vitne til to tidligere terrorhendelser. De neste ukene vil kunne si tydeligere om dette er den tredje, skriver kronikkforfatteren. Her fra utsiden av London Pub i Oslo. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Skytingen i Oslo i natt mot London Pub og Per på hjørnet hvor to personer døde og 21 personer er skadd omtales som et av de største terrorangrepene mot LHBTQ-miljøet noensinne.

Angrepet har, på samme måte som i 2011 sendt sjokkbølger i hele den norske befolkningen, og tidligere statsminister Erna Solberg omtaler terrorangrepet som «et angrep på kjærligheten, et angrep på friheten til å elske hvem man vil». Bak angrepet står en norsk statsborger, en 43-åring opprinnelig fra Iran.

MASSESKYTING: Slik var hendelsesforløpet under masseskytingen ved London Pub i Oslo sentrum natt til lørdag 25. juni 2022. Reporter: Vegard Krüger / Christina H. Korneliussen / Dagbladet TV Vis mer

Det er selvsagt altfor tidlig å si noe mer om hvilke beveggrunner gjerningsmannen har hatt og hvorvidt han opererte helt på egen hånd eller ei, men valg av sted (London Pub ofte omtalt som homsenes storstue) og tidspunkt (natta før Oslo Pride-parade) kan tyde på at dette var en tilsiktet og planlagt hendelse.

I etterpåklokskapens lys er angrepet imidlertid ikke så overraskende. Det føyer seg snarere inn i rekken av flere hendelser i USA (og Europa for øvrig) de seinere år hvor LHBTQ målrettet har blitt rammet. Den mest omtalte episoden er nok Orlando-skytingen 12 juni 2016, hvor en amerikanskfødt mann som hadde lovet troskap til IS, drepte 49 mennesker tidlig en søndagsmorgen på nattklubben Pulse i Orlando Florida.

Ironisk nok omfatter derfor Pride-måneden som feires i juni, ikke bare en markering av bevegelsen som startet med politirazziaen i New York City i 1969 på Stonewall Inn, men også en mer illevarslende merkedag.

For etter hvert som LHBTQ-bevegelsen har vokst og oppnådd stadig økende aksept både blant myndigheter, virksomheter og folk rundt om i verden – synliggjort av «Pride Month»-skilt, symboler, regnbueflagg og Pride-parader – har det også fungert som et polariserende tema for dem med forskjellige syn på ikke bare LHBTQ-rettigheter, men også på oppmerksomheten måneden får. Motstanderne finner vi både blant ekstreme islamister og ekstreme høyreekstremister, men også i konservative kretser.

Data fra Acled viser blant annet at anti-LHBTQ-demonstrasjoner og politisk vold m.m. i USA firedoblet seg fra 2020 til 2021, og at tallene for 2022 ser enda dårligere ut. Og at høyreekstremistiske miljø og andre militante sosiale bevegelser ser ut til å ha mangedoblet sitt engasjement og antikampanjer mot denne gruppen og deres arrangementer i samme periode. To eksempler på dette skjedde tidligere denne måneden i Idaho hvor en gruppe menn med tilknytning til den hvite nasjonalistiske Patriot Front ble arrestert utenfor et Pride-arrangement.

Samme dag krasjet påståtte medlemmer av høyreekstreme Proud Boys en drag queen-fortellerbegivenhet i San Francisco og ropte homofobiske og transfobiske ord. Forleden dag gikk også medlemmer fra Proud Boys inn i et bibliotek i North Carolina for å protestere mot et høytlesningsarrangement for barn – hvor boka det skulle leses fra hadde tittelen «Heather has Two Mommies and Daddy and Dada». Både barna og foreldrene ble selvsagt skremte av episoden.

Så hvorfor skulle medlemmer av en hvit overherredømmegruppe – hvorav mange i forbindelse med Idaho-arrangementet, hadde reist fra andre stater – velge å angripe et lokalt Pride-arrangement?

Den ene forklaringen – og som høyreekstreme deler med ekstreme islamister – er selvsagt hatet mot LHBTQ. Selv om homofobi har hatt en sentral plass i muslimske samfunn både lenge og mer generelt, er det liten tvil om at IS har vært spesielt brutale i forhold til dette og Washington Post har omtalt IS gjerninger som en «ubønnhørlig kampanje mot homofile».

For høyreekstreme er også framveksten av LHBTQ-rettigheter med på å bidra til «den store utbyttingsteorien», at muslimer blir overtallig den hvite andelen av befolkningen, gitt lavere reproduksjonsrate. Homofili er heller ikke akseptert innenfor de mer konservative miljøene for kristendom, og det er uenighet omkring hvorvidt Bibelen tillater homofilt samliv eller ikke.

Den andre forklaringen, er knyttet til en økende tendens blant terrorister (og ekstremister) (både islamistisk og høyreekstrem side) å velge såkalte myke mål og enkle metoder. Ikke bare vekker de oppmerksomhet og frykt blant befolkningen (ingen er trygge), men de er også (nærmest) umulig å beskytte seg mot.

Riktignok har myndighetene også her i Norge (via DSB) utviklet en veileder for sikkerhet under store arrangementer, men å sikre alle lokale puber, biblioteker osv. til alle døgnets tider sier seg selv er en umulig oppgave.

Den tredje forklaringen er at disse hendelsene brukes av terrorist- og ekstremistgrupper i propaganda på sosiale medier for å hjelpe til med å inspirere og påvirke andre angripere til å la seg inspirere til liknende angrep og eventuelt ta opp våpen. Med dette, er selv små og hva som framstår som nærmest ubetydelige hendelser, en del av et mye større, ukontrollerbart, helhetlig trusselbilde og hatretorikk.

Med et slikt bakteppe er kanskje tiden inne for at mange flere virksomheter og organisasjoner vurderer sin beredskap for mer vanlige typer angrep som vold på arbeidsplassen, skyteepisoder og lavteknologiske terrorangrep. Dette vil bidra til å styrke beredskapen i den enkelte organisasjon og forberede hver ansatt og dermed befolkningen i mye større grad enn tidligere.

Sikkerhetisering av samfunnet er imidlertid ikke bare kostbart og tidkrevende og krever massiv koordinering mellom offentlig og privat sektor samt etterretning, men står til dels også i skarp kontrast til hva som utgjør kjernen i selve samfunnet vårt – nemlig frihet, demokrati og åpenhet.

Vi må derfor tenke oss nøye om med tanke på hvordan vi best beskytter oss mot og møter hendelser som dette. Om vi gir opp friheten til fordel for sikkerheten har vi kanskje allerede tapt.

En av de mest sentrale religionsforskerne i vår tid – Peter Berger – påpekte for øvrig også nylig at framveksten av de kristenkonservative stemmene i USA og Europa både innenfor politikken og i mediediskursen antakelig er det som er aller mest bekymringsfull i så henseende, fordi den har bidratt til at motstanden til LHBTQ har funnet veien fra lukkede chatterom og inn i mainstream med økende polariserende kraft.

Å bekjempe dette vil kreve en betydeligere mer dempet offentlig samtale enn det vi er vitne til i dag både i nyhetsoppslag i dagspressen og i kommentarfeltet på sosiale medier, også i Norge. Her har vi kanskje alle noe å tenke på?

I Norge har vi vært vitne til to tidligere terrorhendelser. De neste ukene vil kunne si tydeligere om dette er den tredje. Uavhengig av om dette angrepet var ideologisk forankret eller et resultat av psykisk uhelse, evt. en kombinasjon (noe som etter 22 juli 2011 nok har vært underkommunisert), så blir hendelsen – femti år etter at forbudet mot homofili ble opphevet – fort et eksempel på kjærligheten som brast.

Da er det viktig å minnes ordene i «Kjærlighetens Høysang» fra Bibelen slik vi også gjorde etter 22 juli: Kjærlighet utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer