KOMMENTARER

Kjeledressene De Grønne

Det er når kjeledressene vil ha omstilling at oljepolitikken kan endres. Et nytt LO-forslag er grønt, og smaker MDG light.

GRØNN OMSTILLING: Arbeidere ved verftet Aker i Verdal. Verftet er en av hjørnesteinsbedriftene I Nord-Trøndelag, og har vært sentrum for omstillingsdebatten de siste årene. Foto: Thomas Rasmus Skaug / SCANPIX
GRØNN OMSTILLING: Arbeidere ved verftet Aker i Verdal. Verftet er en av hjørnesteinsbedriftene I Nord-Trøndelag, og har vært sentrum for omstillingsdebatten de siste årene. Foto: Thomas Rasmus Skaug / SCANPIX Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det kan virke tørt og kjedelig. Lukten av sur kaffe blander seg med lyden av skrapende stoler når delegatene samles til LO-kongress i Folkets Hus i Oslo om ei uke.

Når landets mektigste arbeidstakerorganisasjon møtes for å meisle ut retningen for de neste fire åra, er det likevel skjebnesvangre avgjørelser som skal tas, som også kan få betydning for Arbeiderpartiets politiske posisjon. Og igjen er den brennbare oljepolitikken blant de mest omstridte sakene.

Det er kanskje ikke så rart. Forslaget som blir servert fra LOs største forbund, Fagforbundet, er grønt – og smaker MDG light.

Fagforbundet vil blant annet at leteaktiviteten etter olje og gass må «fases ned i takt med økt satsing på grønne industriarbeidsplasser.»

AVBRUTT: En klimademonstrasjon avbrøt Stortingets spørretime onsdag 18. mai Vis mer

Dette vil tenne gnister på LO-kongressen. Det mektige Fellesforbundet, som organiserer industriarbeiderne i LO, var i praksis med på å jage SV ut av regjeringsforhandlingene i Hurdal i fjor høst. Årsaken var at SV ville sette begrensninger på letevirksomheten.

Nå må Fellesforbundet forsøke å nedkjempe liknende politikk internt. Det er ikke gitt at de vil lykkes helt.

Også ved forrige LO-kongress, i 2017, sto olje og klima øverst på dagsorden. Den gang var Fagforbundet, som særlig organiserer kommunalt ansatte, en del av flertallet som ønsket å verne Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) for olje- og gassvirksomhet.

Det er en uskreven regel i LO om at det forbundet som organiserer arbeiderne som blir mest påvirket av politikken, skal ha siste ord. Det har gitt Fellesforbundet avgjørende makt over LOs oljepolitikk. Vernekravet sto likevel så sterkt på kongressen i 2017 at det måtte søkes et kompromiss. Til LO-ledernes store lettelse landet Arbeiderpartiet et kompromiss om delvis vern av LoVeSe kort tid før LO-kongressen, som LO dermed kunne kopiere.

Nå kan det være duket for et nytt kompromiss.

Hva kan det ha seg - og hvorfor bry seg så mye om hva LO mener om oljepolitikken?

Det enkle svaret på begge disse spørsmålene er at oljepolitikk er sysselsettingspolitikk. Oljeinntektene er selvsagt viktige, og miljø- og klimahensyn tillegges vekt. Det som virkelig avgjør retningen på oljepolitikken i Norge, er likevel i hvilken grad den påvirker arbeidsplassene. Når bransjen har møtt trøbbel, sist ved inngangen til coronapandemien, har det vanket solide økonomiske støttetiltak fra Stortinget. Trusselen om en nedlagt verftsindustri langs norskekysten er det ingen politiker som klarer å stå imot.

Nå har denne trusselen endret karakter. Trusselen om nedleggelsen kommer nå like gjerne på bakgrunn av mangelen på politikk for omstilling. Det går mot slutten for de store oljeinvesteringene. Industrien trenger fornybare oppdrag.

Dette skiftet har kommet tydeligst til uttrykk i Trøndelag, hos Aker Verdal. Verftets tillitsvalgte kjempet hardt for oljeskattepakka under pandemien, for å sikre grunnlag for nye oppdrag. Nå er tonen en annen. I et oppslag i Klassekampen for en måneds tid siden gikk de tillitsvalgte ut og sa de følte seg lurt. «Vi gikk inn for oljeskattepakka – men om de grønne prosjektene ikke kommer, så har politikerne bløffet oss, og vi har bløffet folk, sa Ståle Knoff Johansen, leder i verkstedklubben ved Aker Verdal.

Hvorfor snakker han om bløff? Årsaken er Arbeiderpartiets – og LOs – argument om at den grønne omstillingen skal skje «på skuldrene» av den industrien vi allerede har i dag. Oljeskattepakka skulle holde liv i verftsindustrien fram til de grønne industriprosjektene materialiserte seg.

Forslaget fra Fagforbundet om at leteaktiviteten nå må «fases ned i takt med økt satsing på grønne industriarbeidsplasser» lyder som et slags ekko fra Verdal.

Verdal er heller ikke et unikt enkelttilfelle. Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo («WAGE Arbeid og organisering i en grønn økonomi») har fulgt en fokusgruppe med oljearbeidere, og sett en utvikling de siste åra. Fra å ha sett på miljøbevegelsen som «virkelighetsfjerne», er det nå en større aksept for å ta den med på diskusjoner med fagforeningene om omstilling i industrien – langt større enn hos LO-ledelsen som har avvist å ta miljøbevegelsen med i et råd for rettferdig omstilling.

Kravene om grønn omstilling i industrien er lett å stemple som svermeriske skrivebordsøvelser. Når de kommer fra de som har kjeledressen på, får de en helt annen politisk tyngde. Et stemningsskifte blant de fagorganiserte kan flytte norsk oljedebatt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer