DEBATT

Kongehuset:

Kjemper i motvind

Dagbladets kommentator står tilsynelatende i motvind i sitt håp om forandring rundt monarkiet.

LITE MAKT: Norge er en rettsstat tuftet på konstitusjonelt monarki, altså med en grunnlov som kraftig innskrenker kongens makt, og parlamentarisk demokrati, skriver kronikkforfatteren. Foto: Annika Byrde / NTB
LITE MAKT: Norge er en rettsstat tuftet på konstitusjonelt monarki, altså med en grunnlov som kraftig innskrenker kongens makt, og parlamentarisk demokrati, skriver kronikkforfatteren. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I sin kommentar den 17. juni forsøker Dagbladets kommentator Sondre Hansmark å lage et argument for avskaffelsen av monarkiet basert på mye av den samme gamle kritikken som tas opp hver gang spørsmålet dukker opp.

Denne gangen smaker imidlertid suppa enda mer som vann, trolig fordi spikrene den kokes på ennå ikke har begynt å ruste.

RAMMER MANGE: NHO-sjefen Ole Erik Almlid kaller flyteknikernes krav for ekstreme, og sier det rammer mange. Video: Maja Walberg Klev / Reporter: Ralf Lofstad Vis mer

Kommentaren virker å være inspirert av prinsesse Ingrid Alexandras forsinkede myndighetsdag – selv om forfatteren tilegner nok spalteplass til å gjøre narr av prinsesse Märtha Louise og hennes forlovede – og hvordan dette i en avgrenset periode forhindrer Oslos befolkning fysisk tilgang til et bibliotek i hovedstaden.

Hansmark kaster også inn et bokstavelig talt billig poeng i forbindelse med kostnader, spesifikt kongefamiliens apanasje på 25 millioner kroner, og håper dette vil vekke noen følelser blant leserne idet han drar en tråd til den økende lønna til stortingspolitikerne. For å bruke hans egne ord: Bare vent til han finner ut om kongehusets overordnede budsjett.

Sammen med en formening om at monarkiet tilhører fortida og en litt forenklet oppfatning om demokrati og hvordan kongeriket faktisk styres, bruker forfatteren disse argumentene til å lede fram til to begrunnelser om hvorfor «det kongelige sirkuset» må avskaffes.

Den første begrunnelsen er at styreformen baserer seg på arvelighet og tanken om at én familie er bedre skikket til å styre enn andre. Det medfører riktighet at de første paragrafene i grunnloven har en arkaisk ordlyd, og det er ikke urimelig å anta at de fleste oppgående mennesker trolig reagerer negativt til konseptet om at makt skal gå i arv.

Kongen har imidlertid ingen reell makt og hans rolle er derfor i all hovedsak seremoniell. Norge er en rettsstat tuftet på konstitusjonelt monarki, altså med en grunnlov som kraftig innskrenker kongens makt, og parlamentarisk demokrati. En ren monarkisk styreform vil selvfølgelig være udemokratisk, men det er ikke tilfellet her.

Forfatteren kritiserer også den samme grunnloven for å ha et stort fokus på «Gud og konge». Det stemmer igjen at ordlyden kan tegne et slikt bilde, og jeg tviler på at mange ville vært sterke motstandere av en språklig modernisering, men grunnloven reflekterer likevel de verdiene som Hansmark etterspør i tillegg til flere.

  • Om trosfrihet sier § 16 at «alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse» og at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje».

  • Om likhet for loven sier § 98 bokstavelig talt at «alle er like for loven».

  • Om ytringsfrihet sier § 100 blant annet at «ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse».

Den andre begrunnelsen smaker også av tynn suppe. Her nøyer forfatteren seg med å konkludere at det er risikabelt å satse på noen som tilhører fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, som om det utgjør en eller annen nevneverdig risiko i seg selv.

Samtidig priser Hansmark seg lykkelig over at både kronprinsparet, prinsesse Ingrid Alexandra og ikke minst prins Sverre Magnus kommer foran de han kaller «Narnia-paret», altså prinsesse Märtha Louise og hennes forlovede, i køen om å arve den norske tronen.

På den ene siden etterlyses det tros- og tankefrihet, som framført i den første begrunnelsen, men på den andre siden ønskes det tilsynelatende ikke at representasjon utføres av mennesker med ukonvensjonelle tanker og forespeilinger – enten det er i form av engler eller noe annet.

Man kunne selvsagt erstattet monarkiet med et republikansk styresett og innført en eller annen form for presidentskap. Dette kunne kanskje til og med tilført en annen, sånn sett mer demokratisk type legitimitet. Ikke at dette nødvendigvis ville fungert som en garanti mot en folkevalgt presidents spirituelle overbevisninger.

Realiteten er at kongehuset nyter en høy oppslutning blant folket, og da spesielt blant unge. Dette har selvsagt ikke kommet av seg selv og er nok veldig personlighetsbasert. Mange ser jo på kong Harald som en spesielt samlende figur, og det bør ikke komme som en stor overraskelse at hele 81 prosent av befolkningen sa at de støttet monarkiet da han fylte 80 år.

Monarkiet består likevel bare så lenge folket ønsker det. På denne måten kan det videre sies at det har en demokratisk forankring i det norske samfunnet, og så lenge 81 prosent sier at de stiller seg bak så synes jeg ikke det høres veldig udemokratisk ut.

Hvorvidt en midlertidig stengning av ett av mange bibliotek i hovedstaten påvirker dette gjenstår å se, men inntil videre ønskes det gratulerer med overstått fra et sted man uansett ikke har fysisk tilgang til nevnte bibliotek.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer