DEBATT

Asylpolitikk:

Kjemper mot overmakten

Den utviste tobarnsmoren Sabrin må sitte med samme følelse som bankfunksjonæren i Franz Kafkas «Prosessen». Han som ikke forsto hva han var siktet for og kjempet en umulig kamp mot overmakten og et uforutsigbart rettssystem.

KRENKELSE: I Maria-saken fra 2015 avsa Høyesterett en prinsipiell dom der faktum var svært lik saken til Sabrin Mohammed Ali. Høyesterett fastslo at utvisningsvedtaket var en krenkelse av prinsippet om barnets beste i Grunnloven, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB
KRENKELSE: I Maria-saken fra 2015 avsa Høyesterett en prinsipiell dom der faktum var svært lik saken til Sabrin Mohammed Ali. Høyesterett fastslo at utvisningsvedtaket var en krenkelse av prinsippet om barnets beste i Grunnloven, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Ingjerd Terese Skaug Robin
Ingjerd Terese Skaug Robin Vis mer

På lille julaften mottok Sabrin Mohammed Ali et utvisningsvedtak fra UNE. Med to års innreiseforbud. Hun fikk tre uker på å forlate Norge. Med eller uten de to små guttene sine som bare har bodd hos mor. Ifølge UNE var Sabrins forbrytelse å lyve om sin identitet.

REFSES: USAs president Joe Biden går hardt ut mot eks-president Donald Trump ett år etter kongresstormingen. Video: AP Vis mer

Hun oppga å være fra Eritrea, selv om hun var født i Sudan og hadde sudanesiske reisedokumenter. Men Sabrin sier hun vokste opp i Eritrea, og føler seg som eritreer, men måtte rømme til Sudan der hun fikk sudanske reisedokumenter. For UNE var moren sudaner og derfor ble hun utvist.

I Mustafa-saken derimot la UNE til grunn at moren, som var født og oppvokst i Palestina, var jordaner. På bakgrunn av et tvangsekteskap som hun rømte fra. Oppholdstillatelsen ble derfor trukket tilbake fordi UNE mente moren til Mustafa løy. Hun ble utvist og tok med seg de minste barna til en uviss fremtid.

Avdelingsdirektør i UNE uttaler om saken til Sabrin at «det å gi uriktige opplysninger om sin identitet er så alvorlig at dette veier tyngre enn hensynet til barnets beste i denne saken». UNE legger dermed til grunn en lovtolkning som strider mot både Grunnloven, FNs barnekonvensjonen og Høyesterett.

Forsøk på å vinne frem mot UNE må derfor føles som en utmattende Kafka-prosess der både rettssikkerhet og hensynet til barnas beste ofres i møte med kontroll- og innvandringspolitiske hensyn.

UNE er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og føler tilsynelatende mer lojalitet til politiske signaler fra justisministeren enn juridiske autorative rettskilder som høyesterettsdommer. I slike saker er barnas beste også et grunnleggende hensyn ifølge Hurdalsplattformen.

Det er grunn til å spørre seg om vedtaket er i tråd med regjeringens egne uttalelser. Dette kan være vanskelig å forstå for noen enhver, men i hvert fall for en asylsøker som ikke kan norsk eller har innsikt i det norske rettssystemet.

I Maria-saken fra 2015 avsa Høyesterett en prinsipiell dom der faktum var svært lik saken til Sabrin og derfor har den stor rettskildeverdi. Den gjaldt fem år gamle norske Maria og hennes kenyanske mor som var eneforsørger. Moren hadde løyet om sin identitet og UNE utviste henne med fem års innreiseforbud.

Høyesterett fastslo at utvisningsvedtaket var en krenkelse av prinsippet om barnets beste i Grunnloven § 104 i tillegg til å krenke Marias rett til privat- og familieliv i Grunnlovens § 102. Derfor var vedtaket ugyldig. Norge har også blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for brudd på rett til familieliv etter EMK artikkel 8.

I Maria-saken sa Høyesterett at hensynet til barnets beste skal ha stor vekt ved avveining mot utlendingspolitiske hensyn. Det skal ikke bare være ett av flere momenter i en helhetsvurdering, men barnets beste skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen, sa Høyesterett som med denne dommen korrigerte egen praksis for å dreie i en mer human retning der barnets beste tillegges større vekt.

Når barnets beste skal vurderes, må man også se på barnets faktiske situasjon. I Mustafa-saken kritiserte Oslo tingrett nettopp UNE for ikke å legge tilstrekkelig vekt på Mustafas livssituasjon og konkluderte med at det var en saksbehandlingsfeil. I Maria-saken la Høyesterett vekt på omsorgssituasjonen for Maria som ville bli svært vanskelig dersom hun måtte reise til Kenya sammen med moren, som manglet både utdanning og jobb.

Risikoen var stor for at Maria og moren ville ende opp i Nairobis slumområder skrev Høyesterett. Som norsk statsborger skulle Maria ha rett til å utvikle sin norske identitet og nyte godt av et sikkerhetsnett, velferds- og helsetilbud.

I Sudan har det vært både revolusjon og statskupp etter at Sabrin forlot landet. Arbeidsledigheten er skyhøy, og det er matmangel. Utenriksdepartementet fraråder alle å reise til Sudan. Risikoen for at Sabrin og hennes to små barn får et svært utfordrende liv ved retur til Sudan vil være minst like stor som den var for Marias og hennes mor ved en eventuell retur til Kenya.

Når UNE likevel fatter et utvisningsvedtak med innreiseforbud, er det uforståelig. Det er denne mangelen på logikk juristen Franz Kafka symboliserer med en labyrint der den siktede bankbetjenten og hans hjelpere forgjeves forsøker å finne veien ut.

Forholdsmessighet har vært mye diskutert i forbindelse med coronatiltak, men prinsippet gjør seg også gjeldende i utvisningssaker. Det må være forholdsmessighet mellom forbrytelse og straff. Ellers mister straffen legitimitet. Dersom forbrytelsen er uriktige identitetsopplysninger, blir spørsmålet om det er forholdsmessig å straffe personen med utvisning og innreiseforbud som fører til at uskyldige små barn mister sin eneste omsorgsperson?

Det er viktig at utlendingsloven håndheves, men man bør finne en straffereaksjon som ikke påfører barna traumatiske lidelser. I strid med både Grunnloven, Barnekonvensjonen og Høyesterettsavgjørelser.

Sabrin får forhåpentlig hjelp med å påklage avslagsvedtaket. Så slipper hun og de to guttene å dele skjebne med Kafkas bankbetjent som på slutten av boken ble hentet av to bødler. I stedet risiker Sabrin å bli hentet av politi. Som med tvang vil føre henne ut av landet og sette henne og de to små barna av i Khartoum, som UD anser som så farlig at de fraråder alle å reise dit.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer