Kjøpt og betalt omtale på NRK

Einar Førde har slått fast at NRK har noen riktig store og stygge skjeletter gjemt unna. Her er et av dem.

DAGENS NÆRINGSLIV MELDTE onsdag at Human-Etisk Forbund har stevnet NRK inn for Pressens Faglige Utvalg. Bakgrunner er at Human-Etisk Forbund fikk tilbud fra en uavhengig produsent om å få laget et program om forbundets virksomhet. Programmet skulle sendes på NRK - mot at Human-Etisk Forbund betalte 596 000 kroner. Uten betaling - intet program på NRK.

FENOMENET HETER TEKSTREKLAME, og er et av pressens største tabuer. Dette er selvsagt fullstendig skandaløst. Og hva verre er - det er slett ikke et engangstilfelle. Det er tvert imot rutine og fast praksis hos NRK.

Programmet Human-Etisk Forbund skulle betale 596 000 kroner for å få positiv omtale i, er tenkt som en del av en dobbelt serie med 14 programmer der ulike statlige og statsstøttede organisasjoner skal kjøpe seg positiv redaksjonell omtale i NRK.

TENKER MAN SEG parallellen i trykt presse, vil selv Førde se hvor ille praksisen er. Dersom en frilanser tilbød Dagbladet, eller en hvilken som helst annen avis, en artikkelserie om Human-Etisk Forbund for en billig penge, for så å gå til Human-Etisk Forbund og kreve mer penger av dem til støtte for artikkelarbeidet, ville den driftige frilanser øyeblikkelig bli svartelistet. Slik driver man ikke avis. Men slik driver man så absolutt TV - til og med statsfinansiert, reklamefri lisens-TV. At der er «dyrt å lage fjernsyn», er slett ingen unnskyldning.

HER ER DET VIKTIG å legge skyld og ansvar der skyld og ansvar hører hjemme: Hos NRK selv. De uavhengige produksjonsselskapene som prøver å overleve med fjernsynsproduksjon, er nødt til å finansiere sine produksjoner på dette viset, simpelthen fordi NRK aldri betaler prisen produksjoner koster. NRK betaler et par tusen kroner minuttet for innkjøpte produksjoner, produksjoner de vet koster det mangedobbelte å produsere. Resten må de uavhengige produksjonsselskapene skaffe på annet vis; det vil si gjennom å ta betalt av dem man lager programmer om.

NRK PRØVER Å TOE sine hender. De overlater ansvaret til produksjonsselskapene. De bare kjøper et program, hvordan det er finansiert vil de vite minst mulig om. Men de vet det, de vet det svært godt: De vet at det er spottprisene de betaler som lager et system for institusjonalisert tekstreklame på TV.

TEKSTREKLAME ER en langt mer ubehagelig, for ikke å si rett ut råtten, finansieringsform enn reklame. Den er også langt verre enn NRKs sponsorplakater - for den synes ikke like godt. Da NRK i 1999 sendte en serie ungdomsprogrammer om nettravnene, fantes ingen sponsorplakat som opplyste om at et av programmene var finansiert med 1,3 millioner av Rusmiddeldirektoratet. For teknisk var jo ikke NRK sponset - pengene gikk til produksjonsselskapet «De gode hjelperne», som igjen solgt programmet billig til NRK.

DERSOM DU SER et program laget av et uavhengig norsk produksjonsselskap på NRK, må du regne med at programmet er finansiert på en slik måte. Det du ikke kan regne med, er noen form for kritisk vinkel i forhold til sponsorens budskap. NRK hevder de vurderer kvalitet og integritet på de ferdig produserte programmene, men det de da vurderer, er selvsagt ikke om programmene er tekstreklame, for det vet de at det er. De vurderer om tekstreklamen synes , om programmet ser uavhengig ut. Altså: Hvis en vanlig seer ikke kan se at programmet er kjøpt og betalt, kan det sendes. Det er ikke god presseetikk, for å bruke et forsiktig uttrykk.

ANDRE GRUNNER TIL at denne praksis er uheldig og uakseptabel, trenger knapt å nevnes: Det er de veldedige organisasjonene og gode formålene som har penger nok og er villige til å kjøpe seg omtale, som får det. Ikke de som fortjener det. Eksistensen av slik skjult finansiering undergraver tilliten til tv-kanalen. Og gjør den ikke det, så burde den gjøre det. NRK - og også TV2 når de sender slike program - krever av og trener opp uavhengige produksjonsselskaper til kjøpejournalistikk.

Og dette er TV-kanalenes ansvar, ikke produksjonsselskapenes. De har i praksis bare valget mellom å gå konkurs eller å ta imot penger på uryddige premisser. NRK sjekker ikke tenna på hesten de får billig, mens vi som seere får en trojansk hest i gave. Ingen advarer oss om hva som finnes gjemt i buken, hvem som har betalt for at du ser det du ser.

PRAKSISEN KAN STOPPES ved at deler av lisenspengene øremerkes til innkjøp av programmer til reell kostpris. For TV2 kan en lisensavgift brukes på samme måten. Inntil det blir et ufravikelig krav at en tekstplakat før og etter kjøpte programmer opplyser om hvem som har finansiert programmet, og med hvor mye. Dagens praksis er langt verre enn ren reklame på statskanalen. Den foregår i det skjulte, lukter vondt og ødelegger fjernsynskanalenes redaksjonelle integritet.

BARNEPROGRAMMET «Kykelikokos» ble sponset av Emballasjekjedens miljøstiftelse. Men sponsing er slett ikke uproblematisk bare fordi formålet er godt. Foto: GEIR MAGNUSSON/SCANPIX
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.