Dyrevelferd handler om hvor bra et individ har det både psykisk og fysisk. Målet er ikke bare å minimere smerte, skader, sykdom, stress, frykt, frustrasjon eller mentalt ubehag. Det er minst like viktig at et dyr får positive opplevelser som innebærer glede, nytelse, tilfredshet og positiv forventning.
Forskningen har for lengst dokumentert at husdyrene våre har alle disse følelsene. De er sosiale og har en avansert form for kommunikasjon gjennom lukt, et stort spekter av lyder og visuelle signaler.
Forskrifter og retningslinjer har vært den viktigste basisen for planlegging og utforming av husdyrbygninger, og det å velge løsninger som overgår disse minimumskravene koster bonden dyrt. Likevel er det også klart at selv om man følger dagens forskrifter, så er ikke det i seg selv nok til å tilfredsstille grisens grunnleggende behov.
Vi har også en helt annen velferdsforståelse nå enn for en del år tilbake. Det er økonomiske grunner til at grisene ikke har mer plass enn det de har i dag, og hensynet til smittevern og målet om en frisk gris og patogenfri besetning er hovedårsaken til at vi nærmest ikke ser griser ute. Det vil alltid være økonomiske begrensninger som gjør at vi ender opp med kompromisser mellom et optimalt miljø og det praktisk mulige. Disse kompromissene bør vi være ærlige på.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger