DEBATT

Ensomhet og coronapandemien

Klarer vi oss uten hverandre?

Det er ikke den blinde vekstøkonomien som bør returnere når pandemien avtar. Det er en annen vei ut av ensomheten: engasjementets tilbakekomst.

FELLESSKAP: - Vi er et fellesskap på en måte vi aldri har opplevd før. I den tvungne anonymiteten bak munnbindet, har vi alle blitt hverandres brødre og søstre, skriver den danske forfatteren Carsten Jensen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FELLESSKAP: - Vi er et fellesskap på en måte vi aldri har opplevd før. I den tvungne anonymiteten bak munnbindet, har vi alle blitt hverandres brødre og søstre, skriver den danske forfatteren Carsten Jensen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det er noe tvetydig ved ensomhet. Når du er altfor mye alene med deg selv, lengter du ut av den. Når du er omgitt av for mange bråkete mennesker, lengter man inn i den.

Ensomhet kan være en toppleilighet på toppen av tilværelsen, der det både er utsikt og innsikt på samme tid. Og ensomheten kan være den mørkeste kjelleren, der det er så svart at du ikke engang kan se din egen hånd foran deg.

Det samme gjelder fellesskapet. Når vi ikke har noe fellesskap, lengter vi etter det. Når fellesskapet presser fra alle sider, truer klaustrofobien.

Slik lever vi i disse pandemimånedene. Hvis du er i en barnerik familie, tror du at en lukket dør mot helvete må være en menneskerettighet. Er du singel, som det heter, enten statusen din som enslig er frivillig eller ufrivillig, tenker du at en åpen dør til helvete må være en menneskerettighet.

Vår lengsel etter fellesskap har alltid vært der. Derfor er vi medlemmer av partier, foreninger, idrettsklubber, eller definerer vår identitet basert på tilknytning til en gruppe, det være seg seksuell, religiøs, etnisk eller nasjonal. Ensomheten har også vært der hele tiden. Det er grunnleggende i et konkurransesamfunn, der hver og en av oss er låst i den endeløse tunnelen som karriereløpet har skapt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer