Klassekampen i spagat

Klassekampens redaktør gjør seg selv til en politisk spedalsk, skriver Bernt Hagtvedt.

KLASSEKAMPENS REDAKTØR

Bjørgulv Braanen (4.8) fortsetter å insistere på at «et revolusjonært marxistisk grunnsyn»(RMG) lar seg kombinere med respekt for hele den liberal-demokratiske menneskerettighetsarv: politisk og intellektuell frihet, flerpartisystem, rettstatlighet og kulturell og sosial pluralisme. Dermed har BB plassert seg i en pinlig spagat. Han tror han kan spenne over to helt ulikeartede tanketradisjoner med helt forskjellig politisk utfall.

Ikke bare tenker han grøtet. Det vi ser er også et forunderlig politisk selvmord. For hvis han tror at det han kaller «venstresiden» lar seg på ny lokke til «enhet» med slik lefling med leninistisk tankegods, hvis han tror han kommer noen vei med å gjøre Klassekampen til «hele» venstresidens avis med den slags flørting med de svarte venstretotalitære tradisjoner i det 20. århundres politikk, vil han skuffes. Så tanketomme og historieløse er vi ikke.

Jeg betrakter meg som et radikalt frisinnet menneske tilhørende det demokratiske venstre, med sterke sosialistiske sympatier, men et slikt fellesskap vil jeg betakke meg for. BBs forkrøblede logikk bekrefter dessverre at han nettopp ikke har foretatt noen dyptgripende moralsk selvbesinnelse vis à vis venstresidens totalitære utskeielser. Når nå den unge generasjon av radikale mennesker, f.eks. i Attac, skal orientere seg, gjelder det at de ikke ender opp med 68-generasjonens trette likegyldighet overfor tungt ervervede demokratiske rettigheter, kjempet fram nedenfra i europeisk politikk siden Den franske revolusjon. Braanen er nettopp en representant for den type uklarhet som nå endelig må legges død.

Tre tema ligger under vår debatt: 1) Forholdet liberalisme/marxisme allment, 2) menneskerettighetenes betydning i samfunnsteorien, og 3) hvorvidt det er mulig å beholde sitt RMG og samtidig være anti-autoritær og demokrat. Dette er enorme tema som vare så vidt kan berøres her.

Forholdet liberalisme/marxisme må diskuteres på et helt annet presisjonsnivå enn de tre tekster BB anfører til sitt forsvar. Nå bekrefter BB at han vil innrømme sine motstandere de rettigheter han selv nyter godt av. Han vil støtte frie valg, også i etter-revolusjonære regimer, og gi opp makt hvis et slikt valg fører til nederlag. Dette er jo betryggende, om enn håpløst romantisk. Kan han vise til ett eneste marxistisk-revolusjonært regime som har gitt opp makt i frie valg?

Slik tenker jo ikke en som har bevart sitt RMG. Enten er han revolusjonær, og da betrakter man andre politiske krefter som fiender. Man lukker det åpne samfunn fordi man alt har sannheten og vil omskape samfunnet etter en på forhånd gitt teori. Diktaturet er da en selvfølge, uansett hvilke begrepsomdannelser man hengir seg til. Eller så er man demokrat som respekterer konstitusjonelle spilleregler, og da er det politiske system prinsipielt åpent. Noe tredje finnes ikke. I forakten for motstanderen som «fiende» møtes høyre og venstretotalitarianismen. Er ikke BB engstelig for det selskap han manøvrer seg inn i med denne sausen av begrepsmessig uklarhet?

BB GJØR ET STORT POENG

av at Marx selv så sin tenkning som fullbyrdelsen av liberalismens rettighetstenkning. Den unge Marx var en humanistisk tenker som ville virkeliggjøre liberalismens frihets- og brorskapstanke gjennom å avskaffe kapitalismen. Den fundamentale svakhet ved nesten alle former for politisk marxisme - ikke marxismen som historisk utviklingsteori - er den manglende refleksjon om de institusjoner som må til for å opprettholde politisk pluralisme: flerpartisystem, politisk og intellektuell frihet, selvstendig rettsystem. Uansett økonomisk system. Fordi Marx synes tro at all menneskelig konflikt i sin essens er av sosial og klassemessig karakter og vil forsvinne med materiell overflod (eks. essayet om jødespørsmålet, 1848), mener han at et etter-revolusjonært samfunn som har brakt den historisk bestemte arbeids- og klassedeling til opphør, aldri vil ha behov for menneskerettigheter. Dem misakter han som ideologiske prosjiseringer av borgerlige gentinteresser under kapitalismen.

En slik tanke er naiv. Menneskerettigheter er betingelser for sivilisasjon i alle typer samfunn og en forutsetning for modernitet.

Denne fatale feilslutning har bl.a. ført til at marxismen har en meget svak tradisjon for rettstenkning. Som politisk teori har derfor marxismen, særlig i dens leninistiske form, vært en stående invitasjon til diktatur.

DET SIER NOE OM

BBs tankestil at han skriver at menneskerettighetene ikke har «noe tilstrekkelig svar» på klodens utfordringer. Til det er å si: ingen har det. Aller minst de ettpartiregimer som er vokst opp i ly av hans RMG. Politikk i det åpne samfunn innebærer ikke «tilstrekkelige» svar, men konstant prøving og feiling, de små skritts forbedringer og stadige korreksjoner på basis av ny erfaring. Å tro noe «brudd med kapitalismen» som BB stadig nærmest eskatologisk snakker om, vil gi «tilstrekkelige svar» på klodens problemer, er ikke bare naivt, men også en innbydelse til massive feil- og overgrep.

Det han ikke forstår er at menneskerettighetsidealene ikke er noe politisk program. De representerer politikkens overlov, prinsipper om rettsbinding av makt og forsvar av enkeltmenneskers integritet, særlig overfor statlig vilkårlighet. De skal virke retningsgivende på all politisk interessekamp og rette seg mot alle former for maktbrynde.

Derfor sier vi de er universelle. Derfor er det ikke tilfeldig at de er blitt våpen mot alle former for utbytting, fra «høyre» eller «venstre». At ikke BB med sitt uansvarlige skvalder om RMG ikke ser at han gjør seg selv til en politisk spedalsk, forundrer meg. Årsaken kan ikke være en annen enn at han vil holde seg inne med restene av AKP/RV og deres politiske besvergelser. Trist at også hans avis-prosjekt vil lammes av dette selvskuddet.

annonse

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.