KOMMENTARER

Lærerstreiken

Klassens bråkmaker

Lærerne kom godt ut av lønnsforhandlingene, men smalt igjen døra og gikk ut i streik. Det er selvsagt lov å gjøre, men det er ikke sikkert de bør vinne fram i år.

BRÅKMAKER: Steffen Handal er leder av Utdanningsforbundet. Her er han avbildet under åpningsmøtet mellom partene i årets lønnsoppgjør i kommunesektoren. Foto: Terje Pedersen / NTB
BRÅKMAKER: Steffen Handal er leder av Utdanningsforbundet. Her er han avbildet under åpningsmøtet mellom partene i årets lønnsoppgjør i kommunesektoren. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er streik og gru som preger forholdet mellom lærerne og kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Helt siden mai har partene vært i åpen konflikt, stadig uten en omforent løsning i sikte.

Dersom du lytter til Steffen Handal, lederen av Utdanningsforbundet og «sjef» for de fleste lærerne i landet, så skulle man tro han har kjøpt katta i sekken.

Om lærernes arbeidsgiver KS freser han:
«KS nedprioriterer nok en gang skoleverket. Dette er en ren provokasjon. Lærernes lønn har vært nedprioritert både på kort og lang sikt. KS var ansvarlig for at lærerne fikk desidert minst også i fjor».

Det er harde ord fra lederen av en yrkesgruppe som tross alt satt igjen med størst kronetillegg av alle i lønnsforhandlingene med kommunene.

Det har vært ekstra mye drama i årets lønnsforhandlinger. Økonomien er på kokepunktet og tåler ikke at alle får mye mer penger å rutte med uten at styringsrenten går ytterligere opp. I år var det mange som hadde spådd at sykepleierne kom til å være håret i suppa i lønnsforhandlingene. Så ble det lærerne. Nok en gang.

Utdanningsforbundet peker på at lærerne har fått en dårligere lønnsutvikling enn andre kommuneansatte over flere år. Det er bare halvveis sant.

Forbundet har rett i at lærerne får noe mindre prosentvis tillegg enn andre grupper. På den andre siden er lærerne allerede høyere lønnet enn andre kommunalt ansatte, så veksten i antall kroner er likevel høyest. Folk lever tross alt av kroner, ikke av prosenter.

De siste åra har særlig nyutdannede lærere kommet godt ut av det. Fra i år vil nesten alle nye lærere som kommer inn i skolen ha den nye 5-årige masterutdanningen som nå kreves av dem. Den lengre utdanningen gir automatisk rett til et høyere lønnsnivå.

Disse nye lærerne er garantert en startlønn på 563.800 kroner. Svært mange av dem får et tillegg for å være kontaktlærer på mellom 20.000-30.000 kroner. Det gir en startlønn opp mot 600.000 kroner i året rett fra studiene. Det er en ganske god lønn.

Nei, i år er det ikke veldig enkelt å støtte lærerstreiken – langt mindre å se hvordan lærerne kan vinne fram.

At lærerne burde få lov til å streike er helt selvsagt, og anklagene mot at lærerne ikke burde bruke streikeretten akkurat nå, er urettferdige. Streiken bunner i reelle bekymringer for lærerens arbeidsvilkår og elevenes læringsutbytte. Det er også lett å si seg enig i at læreryrket må være mer attraktivt å søke seg inn, og ikke minst bli i.

Den store utfordringen i år, er at de 37 forbundene som har godtatt lønnsoppgjøret med kommunene kan kreve å komme tilbake til forhandlingsbordet dersom lærerne får mer. Altså, dersom lærerne skal ha bedre lønnsvekst enn sykepleiere, kan sistnevnte kreve det samme. Det er vanskelig å se for seg hvorfor KS skal sette Pandoras eske på gløtt og utløse nye lønnsforhandlinger med hele sulamitten.

For Unio, som Utdanningsforbundet er en del av, har det vært viktig at «hele laget» skal med. Sagt med andre ord: at lavlønnede skal få høyere prosentvis vekst enn høytlønnede.

Det står i kontrast til Utdanningsforbundets ønske om at de som har høyeste utdanning også skal få høyest lønnsvekst. Det vil være et evig skisma i slike lønnsforhandlinger – en balanse mellom økonomisk likhet på den ene siden, og det å sette pris på en spesifikk utdanning og kompetanse på den andre.

Utdanningsforbundets vektlegging av det siste gjør at det ikke er overveldende med entusiasme for streiken å spore blant fagbevegelsen.

Til forskjell fra streik i privat sektor, så taper offentlige arbeidsgivere som regel ikke noe særlig på at en yrkesgruppe går ut i streik. Tvert imot er det penger spart i lønnsutgifter.

For Utdanningsforbundet vil derimot streikekassa gå tom på et tidspunkt.

Derfor kan KS egentlig bare vente på at Utdanningsforbundet skal komme tilbake med halen mellom beina og akseptere forslaget som ligger på bordet.

Ordene som er på stadig fleres lepper er «tvungen lønnsnemnd». At staten griper inn i en streik skal, og bør ha en høy terskel. I utgangspunktet skal det være opp til partene i arbeidslivet å finne løsninger på konflikter om lønns- og arbeidsvilkår.

På den andre siden: Dersom bekymringen for tapt læring og barns psykiske uhelse blir for stor, vil å gripe inn med tvungen lønnsnemnd virke mer og mer fristende. Selv for en regjering som kvier seg for det.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer