KOMMENTARER

Klima er det eneste som forener

Klimadiplomatiet er nå er øy av fredsomhet og forsoning i et opprømt hav. Det gir i seg selv grunn til optimisme foran Bidens store klimatoppmøte i dag.

DEN GANG DA: Kinas president Xi Jinping og Joe Biden, den gang USAs visepresident, da de møttes i California i 2012. Foto: Damian Dovarganes / AP / NTB
DEN GANG DA: Kinas president Xi Jinping og Joe Biden, den gang USAs visepresident, da de møttes i California i 2012. Foto: Damian Dovarganes / AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Perspektivene er svulmende når president Joe Biden inviterer til sitt todagers klimatoppmøte i dag.

Etter fire år med president Trump ved makten og vedvarende kamp for å bygge ned internasjonale avtaler og avvikle nasjonal klimapolitikk, vil Biden vise at USA er tilbake på banen.

Det trengs.

MASSEDØD AV KORALLER: Klimaendringer har ført til massedød av koraller. Nå setter Australia av tre milliarder kroner til arbeidet med å bevare Great Barrier Reef. Video: NTB Scanpix Vis mer

I opptakten til møtet i dag har FNs generalsektretær António Guterres sagt at tida begynner å renne ut for at vi skal kunne nå målene i Paris-avtalen. Det er nesten en underdrivelse, og mest av alt en bekreftelse på det vitenskapen har fortalt i lang tid. Spørsmålet nå er om USAs gjeninntreden i det internasjonale klimasamarbeidet kan utgjøre en forskjell.

Vi ser allerede at dynamikken har forandret seg. På to måter.

For det første tegner møtet til å bli en suksess. Hensikten med møtet for Bidens del, var å skaffe momentum for sin satsing på klima så tidlig som mulig i presidentperioden. Han kunne ventet til FNs ordinære klimatoppmøte i høst i Glasgow. Ved å invitere 40 av verdens ledere til et digitalt møte nå, får han mer kraft bak sin egen politikk nasjonalt - og har også lokket de internasjonale møtedeltakerne utpå med nye utslippsforpliktelser.

Det haster nemlig for Biden på nasjonalt plan også. Republikanerne kan allerede om to år vinne flertall i sentatet eller kongressen, og dermed redusere Bidens spillerom betydelig.

De nye utslippsmålene som har kommet fra både Storbritannia og EU denne uka, er dessuten tegn på at omverdenen reagerer positivt på Bidens initiativ. Også Kina har varslet en viktig kunngjøring på klimatoppmøtet i dag, i så fall en oppfølger av landets nye målsetting fra i fjor høst om at Kina skal være karbonnøytrale innen 2060.

Det andre interessante utviklingstrekket i det internasjonale klimaarbeidet, er at tematikken virker samlende i en tid med sterkt økende geopolitisk spenning. Klimadiplomatiet er nå som en øy av fredsomhet og forsoning i et opprømt hav. Slik har det slett ikke vært tidligere. I internasjonal klimapolitikk er nå alt mulig, er inntrykket. Det avløser et gammelt inntrykk om at ingenting er mulig.

Det er ikke tilfeldig at Bidens klimautsending, John Kerry, er den første fra den nye, amerikanske administrasjonen som har vært på besøk i Kina. Søndag undertegnet han en avtale i Shanghai hvor USA og Kina forplikter seg til å samarbeide med hverandre, og andre land, «med den hurtighet og det alvor som klimakrisen krever av oss», som avtaleteksten sier.

Når USA og Kina ellers stort sett utveksler fornærmelser, er en slik overenskomst viktig. Både for klimasamarbeidet, men også for internasjonal politikk for øvrig. Det er behov for kanaler hvor stormaktene kan snakke med hverandre direkte. I sin tur kan det styrke det internasjonale klimaarbeidet, fordi det får status som et brobygger-tema.

Klimapolitikk kan dermed gå inn i rollen som menneskerettighetsspørsmål hadde for tilnærming mellom USA og Sovjet under Bresjnev, da Helsingfors-erklæringen ble undertegnet i 1975. Eller som atom- og våpennedrustning hadde mot slutten og i kjølvannet av den kalde krigen.

Litt håpefullt sagt forteller det oss at internasjonalt samarbeid har en tendens til å bli enklere når problemstillingene er eksistensielle.

Litt mer realistisk sett er det viktig være oppmerksom på at klimapolitikk berører nær sagt alle politikkområder. Internasjonal handelspolitikk, byrdefordeling, prissetting av klimautslipp - dette er bare noen av stikkordene som illustrerer hvor omfattende det internasjonale samarbeidet må være for at det skal bli vellykket.

Opptakten til møtet i dag og i morgen gir i alle fall grunn til optimisme, også med tanke på det viktige klimatoppmøte i Glasgow i november.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer