DEBATT

Energi og grønt skifte:

Klimaet trenger kjernekraft

Å skulle utelukke kjernekraft, et av de mest potente virkemidlene for å få ned klimagassutslipp, er ekstremt risikabelt.

ØNSKES VELKOMMEN: En ny undersøkelse utført av Norstat slår fast at omtrent halvparten av befolkningen under 40 ønsker et norsk kjernekraftprogram velkommen som del av vårt bidrag for å begrense klimakrisen, skriver kronikkforfatterne. Her fra et kjernekraftverk i Bayern, Tyskland. Foto: Lennart Preiss / AFP
ØNSKES VELKOMMEN: En ny undersøkelse utført av Norstat slår fast at omtrent halvparten av befolkningen under 40 ønsker et norsk kjernekraftprogram velkommen som del av vårt bidrag for å begrense klimakrisen, skriver kronikkforfatterne. Her fra et kjernekraftverk i Bayern, Tyskland. Foto: Lennart Preiss / AFP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Klimakrisen er i gang. Å skulle utelukke kjernekraft, et av de mest potente virkemidlene for å få ned klimagassutslipp, er da ekstremt risikabelt. Heldigvis viser en ny undersøkelse at mange yngre nordmenn stiller seg bak et norsk kjernekraftprogram. Det er på høy tid at norske folkevalgte tar dette til etterretning.

Sommeren, sesongen for nye rekorder for ekstremvær, er i full anmarsj. Heftig regnvær og flom i Sentral-Europa og Kina, skogbranner i Sibir og USA, i tillegg til en milliard skalldyr døde av overopphetning i egne skjell, står på menyen i år.

Også før den industrielle revolusjonen var det ekstremvær, men hyppigheten i nyere tid antyder en påbegynt og varslet klimakrise. Vi i Norge er ansvarlige for dette, på lik linje med et vell av andre velstående land.

Frelseren fra dette uføret forkynnes til stadighet å være fornybar energi. Tyskland er et av de landene som for alvor har satt sin lit dette gjennom sitt Energiewende. Programmet har gjennomført formidable fornybarinvesteringer og resultert i strømpriser i Europas toppsjikt.

Å redde verden trenger naturligvis ikke å være gratis. Sammenlignet med 1990-nivåer har Tysklands utslipp også gått ned, men har likevel knapt flyttet seg de siste ti årene. Hva er det da det betales for? Frankrike klarte allerede i 1984 å gjøre sin elektrisitetsproduksjon nesten utslippsfri. Hovedingrediensen den gangen: kjernekraft.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer