DEBATT

Energi og grønt skifte:

Klimaet trenger kjernekraft

Å skulle utelukke kjernekraft, et av de mest potente virkemidlene for å få ned klimagassutslipp, er ekstremt risikabelt.

ØNSKES VELKOMMEN: En ny undersøkelse utført av Norstat slår fast at omtrent halvparten av befolkningen under 40 ønsker et norsk kjernekraftprogram velkommen som del av vårt bidrag for å begrense klimakrisen, skriver kronikkforfatterne. Her fra et kjernekraftverk i Bayern, Tyskland. Foto: Lennart Preiss / AFP
ØNSKES VELKOMMEN: En ny undersøkelse utført av Norstat slår fast at omtrent halvparten av befolkningen under 40 ønsker et norsk kjernekraftprogram velkommen som del av vårt bidrag for å begrense klimakrisen, skriver kronikkforfatterne. Her fra et kjernekraftverk i Bayern, Tyskland. Foto: Lennart Preiss / AFP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Klimakrisen er i gang. Å skulle utelukke kjernekraft, et av de mest potente virkemidlene for å få ned klimagassutslipp, er da ekstremt risikabelt. Heldigvis viser en ny undersøkelse at mange yngre nordmenn stiller seg bak et norsk kjernekraftprogram. Det er på høy tid at norske folkevalgte tar dette til etterretning.

STORE SKADER: Områder mellom Milan og Napoli blir utsatt for en massiv haglstorm som gjorde store skader på omgivelsene og biler. Reporter: Christian Fjermeros / Dagbladet / Video: Twitter: @forumatmosfer Vis mer

Sommeren, sesongen for nye rekorder for ekstremvær, er i full anmarsj. Heftig regnvær og flom i Sentral-Europa og Kina, skogbranner i Sibir og USA, i tillegg til en milliard skalldyr døde av overopphetning i egne skjell, står på menyen i år.

Også før den industrielle revolusjonen var det ekstremvær, men hyppigheten i nyere tid antyder en påbegynt og varslet klimakrise. Vi i Norge er ansvarlige for dette, på lik linje med et vell av andre velstående land.

Frelseren fra dette uføret forkynnes til stadighet å være fornybar energi. Tyskland er et av de landene som for alvor har satt sin lit dette gjennom sitt Energiewende. Programmet har gjennomført formidable fornybarinvesteringer og resultert i strømpriser i Europas toppsjikt.

Å redde verden trenger naturligvis ikke å være gratis. Sammenlignet med 1990-nivåer har Tysklands utslipp også gått ned, men har likevel knapt flyttet seg de siste ti årene. Hva er det da det betales for? Frankrike klarte allerede i 1984 å gjøre sin elektrisitetsproduksjon nesten utslippsfri. Hovedingrediensen den gangen: kjernekraft.

Tysklands Energiwende kan se ut til å være feilslått, og er nok dessverre ikke bare et anekdotisk bevis. Samtidig som den globale andelen av fornybar energi har økt betydelig de siste ti årene, har andelen fossil energi faktisk bare sunket med omtrent en tusendel. Det er svært utfordrende å erstatte pålitelig energi med upålitelig.

Hjemme i Norge har vårt grønne parti, MDG, tilsynelatende tatt forsiktige steg i en fornuftig retning. I våres stilte nemlig MDG seg bak blant andre FNs vurdering av kjernekraft som en bærekraftig brikke i begrensningen av klimakrisen. Riktignok ikke i Norge, men et steg i riktig retning likevel. Støtten til kjernekraft blant de andre store partiene, kanskje foruten FrP, glimrer med sitt fravær.

En positiv holdning harmonerer her godt med oppfatningen i den norske befolkning, spesielt demografien under 40 år. Her viser en ny undersøkelse utført av Norstat at omtrent halvparten ønsker et norsk kjernekraftprogram velkommen som del av vårt bidrag for å begrense klimakrisen. Det er snart valg, og det gjenstår å se om stemmene til disse menneskene ønskes høstet.

De unges holdning til kjernekraft er ikke ubegrunnet. Kraftformen er ren, men også pålitelig. Den har kun noen hundredeler av materialbehovet til fornybart, og noen tusendeler av arealbehovet. Behovet for energilagring, «back-up»-kraft og nettutbygginger er langt mindre omfattende. Resulterende gruvedrift og generert avfall er også vesentlig mindre. Som følger av dette kunne EUs vitenskapspanel (JRC) i en nylig publisert rapport tydelig uttrykke at kjernekraft svarer langt bedre på FNs bærekraftsmål enn alle andre alternativ, inkludert fornybare.

Til tross for dette er kjernekraft i stor grad utelatt fra klimadebatten hittil. Når kraftformen omtales, er det ofte i negativ kontekst og med en til dels avvisende holdning. Her har medier, våre folkevalgte og miljøvernorganisasjoner et betydelig forbedringspotensial. Virkemidler for å begrense klimaendringer må diskuteres ærlig og kontekstualisert.

Ofte er det også risiko som blir trukket fram som en akilleshæl, paradoksalt nok, når kjernekraft er den tryggeste formen for energiproduksjon. Risikoen ved å velge alternative fremgangsmåter for å begrense klimaendringene, som stadig demonstreres mindre effektive, reflekteres det ikke over.

Kjernekraft er likevel ingen mirakelteknologi og kan ikke dra lasset alene. Den må gjerne suppleres med energisparing, fornybart og nye teknologier. Men å satse alene på det som må være supplementene, uten å ta det mest potente virkemiddelet i bruk, er ekstremt risikabelt. Særlig når hele klodens klima står på spill.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer