Klimakrisen er i gang. Å skulle utelukke kjernekraft, et av de mest potente virkemidlene for å få ned klimagassutslipp, er da ekstremt risikabelt. Heldigvis viser en ny undersøkelse at mange yngre nordmenn stiller seg bak et norsk kjernekraftprogram. Det er på høy tid at norske folkevalgte tar dette til etterretning.

Sommeren, sesongen for nye rekorder for ekstremvær, er i full anmarsj. Heftig regnvær og flom i Sentral-Europa og Kina, skogbranner i Sibir og USA, i tillegg til en milliard skalldyr døde av overopphetning i egne skjell, står på menyen i år.

Også før den industrielle revolusjonen var det ekstremvær, men hyppigheten i nyere tid antyder en påbegynt og varslet klimakrise. Vi i Norge er ansvarlige for dette, på lik linje med et vell av andre velstående land.

Frelseren fra dette uføret forkynnes til stadighet å være fornybar energi. Tyskland er et av de landene som for alvor har satt sin lit dette gjennom sitt Energiewende. Programmet har gjennomført formidable fornybarinvesteringer og resultert i strømpriser i Europas toppsjikt.

Å redde verden trenger naturligvis ikke å være gratis. Sammenlignet med 1990-nivåer har Tysklands utslipp også gått ned, men har likevel knapt flyttet seg de siste ti årene. Hva er det da det betales for? Frankrike klarte allerede i 1984 å gjøre sin elektrisitetsproduksjon nesten utslippsfri. Hovedingrediensen den gangen: kjernekraft.