KOMMENTARER

Nye klimatall:

Klimamålet kan ryke

Kommer vi til å nå klimamålene våre? I dag kom det nye klimatall som forteller oss hvordan vi ligger an. Det ser ikke veldig lovende ut.

INGEN SJARMØRETAPPE: Klima-og miljøminister Espen Barth-Eide (Ap) har overtatt stafettpinnen. Han må kutte utslipp mye raskere enn sine forgjengere. Foto: Annika Byrde / NTB
INGEN SJARMØRETAPPE: Klima-og miljøminister Espen Barth-Eide (Ap) har overtatt stafettpinnen. Han må kutte utslipp mye raskere enn sine forgjengere. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

«Alle» forskere har mistet troen på at vi klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. NRK spurte 221 klimaforskere om de trodde vi kunne nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. 196 av dem mente det var enten ganske eller svært usannsynlig.

Da de ble spurt skulle alle verdens lands klimapolitikk tas i med i regnestykket. Men hvordan går det egentlig med Norge? Vi er heller ikke i rute, for å si det forsiktig.

I juni måned hvert år får vi som regel vite hvor mange millioner tonn CO₂ Norge slapp ut kalenderåret før. Det er den viktigste dommen over norsk klimapolitikk. Da får vi nemlig se effekten av tiltakene vi har innført.

Til nå har tallene for det meste vært dyster lesning og ikke nærheten av nok til å nå våre egne klimamål. I dag kom utslippstallene fra i fjor. Hvordan ser de ut?

Fasiten er at utslippene gikk ned med bare 0,3 prosent fra 2020 til 2021, eller en nedgang på rundt 200 000 tonn CO₂, om du vil.

Da er det fortsatt over 49 millioner tonn som slippes ut fra norske biler, oljeplattformer, kyr, fabrikkpiper og alt annet som spyr ut CO₂. Klimamålet vårt er å komme ned til 23 millioner tonn årlige utslipp innen kalenderen viser år 2030.

Hvis vi fortsetter i dette tempoet kommer klimamålet til å ryke med god margin. Hvis Norge skal nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, som er Støre-regjeringens nye klimamål, må vi kutte utslipp 14 ganger raskere enn i fjor. Ikke bare i år, men hvert eneste år fram mot 2030.

Hvis vi kutter mindre ett år, så må vi bare kutte enda mer neste. Vi kan altså ikke bare riste av oss dårlige kutt-tall og ønske oss selv bedre lykke neste år – vi har et gjenværende CO₂-budsjett som vi forholde oss til og kutte i tråd med.

Hvis vi ser på hva som gjorde at utslippene gikk ned i fjor blir det ikke noe mindre dystert. De reduserte utslippene skyldes tre ting: klimapolitikk, pandemi og ulykke.

Klimapolitikk er villet politikk. De siste åra har det blitt dyrere å forurense, elbilsalget øker og stadig flere reiser kollektivt.

De to andre faktorene har vært vel så viktige for at utslippene gikk ned i fjor. Men til forskjell fra klimapolitikken var ikke de planlagte.

Coronaviruset stengte ned samfunnet store deler av fjoråret. Da ble det mindre reising og aktivitet i økonomien. Det gir lavere utslipp, men vi ønsker jo ikke å leve i permanent nedstengning.

Ikke minst har en ulykke vært et solid bidrag. Gassanlegget på Melkøya stengte ned etter en brann i september 2020. Det er et av de største punktutslippene i Norge og slipper ut like mye CO₂ som 450 000 biler. For noen dager siden startet anlegget opp igjen med alle de utslippene det innebærer. Anlegget skal levere flytende naturgass til et Europa som prøver å kvitte seg med en plagsom, russisk avhengighet.

Når Norges utslipp gikk ned i fjor, var det altså med en solid dose av (u)flaks og tilfeldigheter. Men selv med «drahjelp» fra ulykker og pandemi var det ikke i nærheten av nok til å kutte utslipp i tråd med forpliktelsene våre.

Disse tallene er en dom over Solberg-regjeringens klimajobb, ikke over den nåværende. Støre-regjeringen tiltrådte mot slutten av fjoråret og hadde ikke tid eller mulighet til å påvirke 2021-utslippene i nevneverdig grad.

Med disse utslippstallene kan vi derfor gjøre opp regnskap for åtte år med borgerlig styre. Utslippene under Solberg som statsminister gikk ned med 8,5 prosent.

Nå har Støre-regjeringen og Espen Barth Eide som klimaminister overtatt stafettpinnen. Hva gjør de med den? Vil de komme i mål i tide til å nå klimamålet vårt?

Jeg er ikke optimistisk. Selv om klimaministeren har økt ambisjonsnivået og lovet raskere klimakutt, har han foreløpig ikke levert mye konkret. Men det er ikke for seint.

Det viktigste klimadokumentet som vedtas hvert år er statsbudsjettet. Der bestemmes det hvor mye det skal koste å slippe ut CO₂ og hvor mye støtte klimavennlige tiltak skal få. Statsbudsjettet for neste år blir det første regjeringen skal lage «fra bunnen av». Det må bli tidenes klimabudsjett dersom vi skal ha nubbesjanse å nå målene våre.

Hvor mye det faktisk kommer til å kutte vet vi ikke sikkert før i juni 2024. To år fram i tid. Det at det tar så lang tid å rapportere om klimagassutslipp er en sårbarhet i norsk klimapolitikk. Regjeringen bør sørge for at tallene oppdateres minst kvartalsvis, slik at vi får enda flere løypemeldinger om hvorvidt klimapolitikken gir nok utslippskutt eller om det må sterkere lut til.

Regjeringen kan ikke regne med at nye ulykker og pandemier skal kutte utslipp nok. Vi har i hvert fall ikke råd til å vente så lenge på fasiten hver gang.

Hvordan regjeringen skal nå klimamålene er fortsatt uklart. Nylig kunne Barth Eide avsløre at det ikke kommer noen ny klimaplan. I den store havvindsatsingen som de har lovet (men ikke konkretisert) kommer mesteparten av utbyggingen etter 2030.

Barth Eide har også lovet å legge fram en klimaplan som ser mot 2050 da Norge må ha null utslipp. Hvordan regjeringen skal kutte fram mot 2030 vet vi ikke. Men én ting er sikkert: kuttene må skje fjorten ganger raskere enn vi klarte i fjor.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer