KOMMENTARER

Klimapolitikken er ikke hellig

Et ustemt kor av motstemmer truer med å velte elektrifisering av oljeplattformene. Da kan vi vinke farvel til hundrevis av millioner tonn i utslippskutt, og til raskere utvikling av havvind.

ELEKTRISK FYRING: Statsminister Erna Solberg og daværende olje- og energiminister Sylvi Listhaug under den offisielle åpningen av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix
ELEKTRISK FYRING: Statsminister Erna Solberg og daværende olje- og energiminister Sylvi Listhaug under den offisielle åpningen av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Oljefeltet Johan Sverdrup kom i produksjon for halvannet år siden. Mot oljebransjens eget ønske ble feltet elektrifisert helt fra start. Dermed spares atmosfæren for utslipp på 620 000 tonn CO2, fra dette ene feltet, hvert eneste år. Fram til 2050 blir det til sammen over 18 millioner tonn CO2; en tredjedel av de totale, årlige norske utslippene av CO2.

På den korte tida som er gått fra oljebransjen kjempet mot elektrifisering, har stemningen snudd. På flere hold. Klimapolitikken har begynt å virke. Oljebransjen skjønner at det kommer til å koste dem dyrt å slippe ut klimagasser. Regjeringen vil øke CO2-avgiften kraftig, til 2000 kroner tonnet fram mot 2030 – og har støtte fra store deler av venstresiden, inkludert Arbeiderpartiet. Bransjen innser at det er lite annet å gjøre enn å innfri, og har satt i gang et stort arbeid for å kutte 50 prosent av utslippene sine innen 2030.

Skal vi hindre dem?

GLADNYHET: Regjeringen presenterte i dag en svindyr gladnyhet av et klimatiltak. - Historisk, sier Erna Solberg. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Parallelt med dette har nemlig pipa fått en annen lyd i deler av miljøbevegelsen. Fra å ha kjempet mot gasskraftverkene ute på olje- og gassinstallasjonene, er elektrifisering nå «grønnvasking» av olje – og lite annet enn et argument for å utvide oljealderen i Norge.

Det kan godt hende oljebransjen ser slik på det, men det trenger ikke vi andre å gjøre. Elektrifisering er først og fremst et argument for to andre ting: Å kutte kraftig i utslippene fra Norges aller største utslippskilde: Olje- og gassutvinningen. Den står for 14 millioner tonn utslipp i året, og vil – hvis vi skal være litt politisk realistiske – putre og gå i 30 år til. I tillegg er elektrifisering et argument for å få skikkelig fart på havvind-utbyggingen i Norge. Disse to tingene kan vi trolig vinke farvel til uten elektrifisering.

«En oljeplattform på strøm er fortsatt en oljeplattform», skriver fire miljøorganisasjoner i et innlegg i Dagens Næringsliv onsdag. Det har de rett i, men argumentet er enda bedre om noen få tiår. Da har de strømfyrte oljeplattformene i mellomtida spart atmosfæren for hundrevis av tonn CO2-utslipp, samtidig som de er modne for utfasing fordi klimapolitikken er blitt enda strammere og Norge har fått andre bein å stå på økonomisk – blant annet ved hjelp av havvind.

Motstanden bygger seg opp med gjensidig motstridende argumenter. Fremskrittspartiet vil ikke ha høyere CO2-avgift, og argumenterer feilaktig med at utslippskuttene ikke vil ha noe å si. MDG vil ikke «grønnvaske» olja, men heller bruke strømmen på land til annen industri. Rødt er nå det eneste partiet på Stortinget som er imot havvind, og ser dermed heller ingen grunn til å elektrifisere.

Det vi ser utslag av nå, er en tendens vi ofte ser i klimapolitikken: Et ustemt kor av motstemmer gjør at klimatiltak strander. All politikk er full av motsetninger, men når det gjelder klimapolitikk virker det som kravet er høyere. Den må være helt perfekt for å ha legitimitet. Økte CO2-priser på bensin og diesel vil kutte utslipp, men synes å være politisk uakseptabelt før noen kan garantere for at den ikke på noen som helst måte rammer sosialt eller geografisk skjevt. Hvis klimapolitikken ikke er klokkerein, skroter eller utsetter vi den før vi går videre til neste forsøk – som blir gjenstand for samme ubarmhjertige behandling. Det er en oppskrift på stillstand.

Kritikken er likevel viktig, og tjener en hensikt. Den kan skjerpe politikken. Arbeiderpartiet har nå foreslått at oljeplattformene må bidra med like mye strøm inn på nettet, som de henter fra land for å elektrifisere. Da unngår vi at oljeinstallasjonene «stjeler» den tilgjengelige overskuddskraften som annen, grønn industri trenger for å vokse. Tidfestingen av dette kravet må settes så nærme 2030 som mulig, ellers sier framskrivingene at kraftoverskuddet i Norge kan bli tømt. Dette vil trolig kreve en enda høyere CO2-avgift, slik Senterpartiet faktisk har åpnet for. Det beste er en ren omstillingsavgift på fossil energiutvinning, slik Klimaomstillingsutvalget foreslo i fjor. Avgiften kan gå til å finansiere utvikling av havvind – der andre aktører enn oljebransjen også må kunne konkurrere om midlene.

For å si det som Trump: Vi skal bygge havvinden, og vi skal la oljebransjen betale for den. Dette vil sikkert møte motstand i oljebransjen. På samme måte som motviljen mot å elektrifisere Johan Sverdrup er det likevel trolig bare snakk om tid, og politisk press.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer