KOMMENTARER

Stortingsvalget:

Knivingen har begynt

Senterpartiet og SV har begynt å slåss om hvordan en ny regjering skal bli. Støres første, store test som påtroppende statsminister vil være om han klarer å få viljen sin om en drømmeregjering.

RØDGRØNNE SONDERINGER: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahr Støre skal ha sin første samtale onsdag. Torsdag skal Støre snakke med Lysbakken. Foto: Naina Helén Jåma / NTB
RØDGRØNNE SONDERINGER: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahr Støre skal ha sin første samtale onsdag. Torsdag skal Støre snakke med Lysbakken. Foto: Naina Helén Jåma / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Tirsdagen etter valgdagen snakket alle om hvor mye søvn de gledet seg til å ta igjen. Det spørs om det blir så mye tid til overs for det nå. For nå er knivingen i gang.

Valgresultatet har gitt et rødgrønt flertall for Senterpartiet (Sp), SV og Arbeiderpartiet (Ap). Sp har sagt at de foretrekker en regjering med bare Ap, men har samtidig ikke lukket døra for et regjeringssamarbeid med SV.

Nå står de ulike fløyene i Sp på hver sin side av denne døra, og dytter på alt de makter. Den ene nestlederen, Ola Borten Moe, vil ha den lukket. Han skal ha støtte fra flere fylkesledere. Den andre, Anne Beate Tvinnereim, er ikke like kategorisk. Parlamentarisk nestleder Kjersti Toppe sier rett ut at hun er uenig med Borten Moe. Sp-partiveteraner som Per Olaf Lundteigen og Liv Signe Navarsete har slengt seg på i «team SV». Sistnevnte legger til og med skylda på Sps tilbakegang i valgkampen på Borten Moe. Hun mener han ødela ved å fronte klimapolitikken, og ved å ha flørtet med høyresida.

Hvis det er borgerkrig noe sted i norsk politikk nå, så er det i Senterpartiet.

LUKKET VALGNØTT: Jonas Gahr Støre og de andre Ap-toppene feiret med kake under sentralstyremøtet dagen derpå. Video: Hans Arne Vedlog Vis mer

SV er blitt et slags kjøttstykke som de kjemper om i Sp. Da må SVs partileder Audun Lysbakken svare. Det gjorde han på en pressekonferanse i Vandrehallen i Stortinget tidlig tirsdag ettermiddag.

SV har selv havnet i en vanskelig situasjon. Partiet har vokst, men ikke så mye som målingene tydet på. Til tross for en valgvind de siste ukene, er resultatet omtrent likt snittet av målingene i juli. SV endte opp med å bli halvparten så stort som Sp på Stortinget. Fordi landsmøtet har bestemt at medlemmene i SV skal si ja til en eventuell regjeringserklæring før partiet går i regjering, i en såkalt uravstemning, må SV få skikkelig gjennomslag. SV kan ikke oppfattes som en dørmatte i regjeringsprosjektet. Lysbakken og resten av ledelsen vil ikke risikere å få tommelen ned fra partiet sitt.

Dermed spilte Lysbakken både kostbar og uunnværlig i Vandrehallen. Han pekte på behovene for SV-seire for å være med i regjering, samtidig som han insisterte på at Ap og Sp trenger SV for å få flertall.

Det stemmer ikke helt.

Ap og Sp kan få flertall på Stortinget med helt andre enn SV. Spørsmålet er bare om det er ønskelig og realistisk nå, selv for Senterpartiet.

Ap og Sp kan få flertall med Rødt og MDG. Dette er i så fall bare aktuelt hvis SV skulle gjøre seg helt umulige, noe de ikke ser ut til å ville være. Dessuten har både Ap og Sp lukket døra for regjeringssamarbeid med Rødt og MDG. Det vil være oppsiktsvekkende hvis de velger å gå lenger ut på fløyen enn SV for å finne flertall.

Ap og Sp kan også få flertall med Venstre og KrF. En dreining mot sentrum vil nærmest se ut som et dødsønske fra Ap, som dermed vil gjøre seg sårbare for angrep fra tre partier til venstre for seg: SV, Rødt og MDG. Også Sp vil slite med å framstille en slik dreining som noe annet enn et løftebrudd. Vedum gikk til valg på et skifte. Å umiddelbart vende seg mot partiene han nettopp har gått til valg på å skifte ut, er neppe aktuelt.

Ap og Sp kan også få flertall med enten Frp eller Høyre. Begge deler må betraktes som en nød- eller kriseløsning, som neppe er aktuell for Frp eller Høyre heller.

Alle andre veier mot flertall er altså vanskeligere for Ap og Sp, enn veien innom SV. En avtale med SV, uten regjeringssamarbeid, vil også være ugunstig for Ap. Det vil være et signal om at partiet dreier mot sentrum. Det samme vil gjelde for Senterpartiet, som la vekk retorikken om å samarbeide mot sentrum/høyre midtveis i valgkampen i et forsøk på å demme opp for fallet på meningsmålingene (som de også lyktes med).

Etter et valg hvor Rødt har fått sitt gjennombrudd, og hvor oppgjøret med Erna Solbergs åtte år ved makta har resultert i et kjempestort flertall for dem som gikk til valg på å bytte henne ut, skal det nerver og en aldri så liten porsjon frekkhet til for å gå mot strømmen. Ap vil neppe se seg tjent med dette, og sannsynligvis heller ikke Sp.

Strander forhandlingene, eller hvis SV ender med å si «nei» i sin uravstemning, endrer bildet seg. Da kan alt skje. Vi ser allerede at mange jobber for at dette skal bli resultatet, blant andre Ola Borten Moe. Jonas Gahr Støres oppgave vil være å sørge for at forhandlingene og framdriften ikke defineres av sabotørene, men av de som meisler ut en regjeringsavtale.

Støre gikk til valg på en trepartiregjering, og har nå fått flertallet han ønsket seg. Ap er i tillegg dobbelt så store som Sp og SV til sammen. Støres første, store test som påtroppende statsminister blir å vise at han klarer å få viljen sin.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer