Frontfagsmodellen er fra 1966 og er foreldet, uhensiktsmessig, urettferdig og en fare for velferdsstaten. I dag har vi et helt annet samfunn og økonomi enn for 55 år siden. Oljeutvinningen har endret industrien grunnleggende. Vi har i tillegg en betydelig større tjenesteytende sektor, og finansnæringene er en mye viktigere del av den moderne økonomien.

Disse dominerende delene av næringslivet inngår ikke i frontfaget. Men det er her verdiskapningen er høyest, produktivitetsutviklingen best og profittraten høyest, og det er her A/S Norge får den viktigste delen av sine inntekter. Mange har et lønnsnivå langt over andre grupper, uten at det ser ut til å skape nevneverdige problemer for inntjening og konkurranse.

At frontfagsmodellen skal beskytte eksportrettet og konkurranseutsatt industri, er bare retorikk, for det er ikke slik den fungerer i dag. Det er hele industrien med funksjonærer som utgjør frontfaget, og den feilaktige retorikken føres av dem som tjener mest på den og har størst interesse av å holde andre grupper nede; NHO og LO.

Den beste analysen av frontfagsmodellen finner vi i rapporten fra Holden III-utvalget av 2013: «..det er den samlede lønnsveksten i industrien, for både arbeidere og funksjonærer, som skal danne normen for etterfølgende oppgjør.»