Kokett og radikal

Hvis du har vært i tvil om hva det vil si å ha en kulturradikal holdning, her er svaret: «Sult, begeistring, uimponerthet, ungdommelighet, koketteri og ærlighet.»

Alt dette ifølge den danske forfatteren Klaus Rifbjerg. Han har bidratt i en dansk antologi om kulturradikalismen.

Boka, som ble presentert sist tirsdag, er resultatet av en forelesningsrekke som i fjor vår gikk på Københavns Universitet.

  • Rifbjergs bidrag heter «Med højt humør og løftet hale». Politikens anmelder mener at begge deler er helt nødvendig i en tid som trenger kulturradikalismen mer enn noen gang, men da ingen evner å gi den liv og virkning. Den blir et historisk spøkelse.
  • Det er et flyktig gespenst. For ett år siden debatterte Politisk Bar i Oslo kulturradikalismen. Litteraturviteren Eivind Tjønneland hadde da varslet en fjerde fase for de kulturradikale.- Kulturradikalismens oppgave er å avsløre kulturmasochismen, nymoralismen og nyreligiøsiteten på alle områder i kulturlivet, skrev Tjønneland og foreslo en friskere kulturradikal praksis: - Vi må få mer seksuell energi inn i kulturdebatten. Vi må ha mer diskusjoner, mer salongradikalisme. Mer øl og røyk, mindre idrett.90-tallets litterære stemmer avskrev han som bidragsytere til å få kulturradikalismen på beina.- De sitter og graver seg inn i sin egen navle til de forsvinner i den, sa Tjønneland.
  • Et hovedproblem er fienden. Hvordan kan den tradisjonelle kulturradikalismen få kraft når den mangler en tydelig fiende? Kristendommen er ikke lenger en landeplage, kjønnslivet er frigjort og vel så det, autoritetstroen er ikke overveldende og barneoppdragelsen oppleves av mange som mer enn fri nok. Kulturradikalismen trenger en fersk og god fiende, hva med drittsekk-tv, eller den allmenne åndeløse tilbedelsen av markedets makt og alle new age-religioner, er det noe å ta fatt i?
  • Danskene er også inne på fiendeproblemet. Der siteres Sigurd Hoels definisjon av kulturradikalismens arvefiende: «det dvaskt og konvensjonelt vedtatte». Dette skrev Hoel i en kronikk i Politiken i mai 1955.

Ifølge en av kulturradikalismens eksperter, den danske professor Hans Hertel, var dette første gang betegnelsen ble brukt.

Det har vært forsøk på å tilskrive den danske litterat Elias Bredsdorff æren for ordet, men nå setter Hertel tingene på plass. Men tro om Sigurd Hoel hadde følt seg kokett, begeistret og uimponert?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.