DEBATT

Donald Trump

Konspirasjons­teoretikernes president

Med risiko for å høres ut som en konspirasjonsteoretiker er det liten tvil om at Trump og folk rundt ham forsøker å innlemme høyreorienterte konspirasjonsteoretikere i det republikanske grunnfjellet.

TWITTER-PRESIDENTEN: - På direkte spørsmål har Trump svart unnvikende med at han vet lite om Qanon, utover at tilhengerne liker ham, skriver innsenderen. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB
TWITTER-PRESIDENTEN: - På direkte spørsmål har Trump svart unnvikende med at han vet lite om Qanon, utover at tilhengerne liker ham, skriver innsenderen. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Donald Trumps Twitter-vaner har lenge vært et tema i og utenfor USA. Trump har langet ut mot media, videreformidlet meldinger fra hvite nasjonalister og antisemitter, og bedt politikere med minoritetsbakgrunn om å «ha seg tilbake dit de kom fra».

I tillegg har presidenten siden starten på koronapandemien i mars videreformidlet minst 90 meldinger fra kontoer assosiert med Qanon-fenomenet, en voksende bevegelse som ser Trump som en frelser i kampen mot en mektig «dypstat» styrt av satanister og pedofile. På direkte spørsmål har Trump svart unnvikende med at han vet lite om Qanon, utover at tilhengerne liker ham.

Journalist og forfatter 
John Færseth. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Journalist og forfatter John Færseth. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

I april i år foreslo Trump å prøve natriumkoloritt mot koronaviruset. Dette er et blekemiddel som i flere år har blitt solgt som vidundermiddel mot alt fra influensa til kreft og autisme. I ukene før hadde det blitt plukket opp av flere YouTube-bloggere og Twitter-aktivister tilknyttet Qanon-miljøet, som medisin mot nettopp koronavirus. Såpass mange tilfeller har det vært der Trump og medarbeiderne hans har videreformidlet og kommet med nikk til konspirasjonsverdenen at det er vanskelig å tro at det ikke er bevisst.

I boka «The Elephant in the Room» (2016) forteller den britiske journalisten Jon Ronson om hvor forbløffet han ble da Donald Trump under et valgkampmøte roste konspirasjonskongen Alex Jones som «en flott fyr». På denne tiden var Alex Jones mest kjent for å hevde at skoleskytingen i Sandy Hook var regissert ved hjelp av skuespillere, noe som hadde ført til at familiene til de drepte barna var blitt plaget og trakassert.

Det hindret ikke den daværende presidentkandidaten Trump fra å være gjest på Jones’ TV-program «Infowars» under valgkampen, og love at han ikke ville skuffe ham.

Ronson og Jones var gamle kjente. I juni 2000 snek de seg sammen inn på det lukkede området Bohemian Grove, der representanter for den amerikanske eliten møtes for en to uker lang «sommerleir» med foredrag og paneldebatter og for å drikke seg snydens uten plagsomme journalister rundt seg. I bobilen som fungerte som midlertidig garderobe og kontor for Jones, støtte Ronson på Donald Trumps valgkamprådgiver Roger Stone – den samme som i sin tid hadde tipset Trump om at Barack Obamas fødselsattest kunne brukes politisk. Gjennom den tidligere Fox News-kommentatoren Glenn Beck fikk Ronson vite at Trump og Stone også hadde forsøkt å kurtisere flere andre kommentatorer fra den konspirasjonsorienterte og høyresiden for å få dem til å støtte ham.

En ny dokumentarfilm viser de hvordan Roger Stone var en hyppig gjest på «Infowars« i tiden før valget og til og med tid hadde tid til å komme i studio på selve valgdagen, noe som skaffet Jones skyhøye seertall. Filmen peker på de mange samsvarende mellom uttalelser fra Trump og Alex Jones, og antyder en uskrevet avtale der Roger Stone ga Jones oppmerksomhet mot at han brukte denne til å støtte Trump.

Dette er ikke første gang det republikanske partiet aktivt har kultivert forbindelser inn i marginale men potensielt innflytelsesrike miljøer. I 1980 vant Ronald Reagan presidentvalget ved hjelp av en koalisjon som inkluderte evangeliske kristenfundamentalister.

Til da hadde kristenkonservative vært lite politisk aktive. Religion hadde heller ikke spilt noen spesielt stor rolle i politikken. Det som tiltalte dem med Reagan var antikommunismen, og løfter om å rulle tilbake statlige inngrep. Kristenfundamentalister i sørstatene ønsket å holde myndighetene unna religiøse privatskoler og universiteter, som var en måte å omgå opphevelsen av raseskillet. Mange var også kritiske til hvordan kvinner hadde inntatt arbeidslivet og politikken. Utad fokuserte man imidlertid på andre kampsaker, i første rekke kampen mot fri abort.

Ved å alliere seg med religiøse ledere som Jerry Falwell fikk republikanerne tilgang til tusenvis av adresser til potensielle velgere som kunne kontaktes og oppfordres til å stemme republikansk, og til radio- og TV-programmer med store publikum. Mens det var en overdrivelse når Falwell tok æren for Reagans seier, ble kristenkonservative en viktig og permanent del av det republikanske grunnfjellet, med stor innflytelse på saker som abort og retten til å diskriminere homofile på religiøst grunnlag. «Evangelisk» ble langt på vei et annet ord for «hvit, konservativ republikaner», og så seint som i 2016 stemte 81 prosent av kristenkonservative på Donald Trump.

Et tiår før hadde republikanerne satt i gang en offensiv for å kapre hvite velgere i Sørstatene, noe som også skulle sette sitt preg på partiet.

Hvor stort er det konspirasjonstroende og stort sett høyreorienterte segmentet i dagens USA? Undersøkelser viser at sju prosent av amerikanerne tror at Bill Gates står bak koronapandemien, ni prosent at mangemilliardæren George Soros forsøker å destabilisere USA som del av en plan om verdensherredømme. Hele 25 prosent tror at «dypstaten» motarbeider Trump.

Trumps angrep på «sumpen» og «dypstaten» og antydninger om at valget i november ikke kommer til å gå riktig for seg, føyer seg inn i forestillinger om gjennomkorrupte og onde eliter. Snarere enn en direkte oppfordring til borgerkrig, kan man se støtten til militsgrupper som en bevisst planting av ideer om at Trump «egentlig» ble gjenvalgt som seinere kan brukes til å mobilisere velgere.

BLE PRESSET: Programlederen stilte presidenten til veggs under intervjuet på NBC, og Trump svarte unnvikende. Video: NBC via AP Vis mer

I 2016 avsluttet Jon Ronson boka si med å forsikre at rasisme og konspirasjonsteorier fortsatt var marginale fenomener. Mens en konspirasjonsteoretiker hadde lyktes å bli nominert som kandidat, ville det kreve noe nær en naturkatastrofe for å få ham valgt.

Dessverre tok Ronson feil. Trump ble president, og den høyreorienterte konspirasjonskulturen ser ut til å være i ferd med å innlemmes i det republikanske grunnfjellet. Antakelig vil dette fortsette selv om Trump skulle tape i november.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer