Det er nesten ikke til å tro, men Finansdepartementet har for tida ute et høringsforslag om en forskrift som kan gi Skatteetaten fritt innsyn i alle banktransaksjoner de siste ti åra. Gjennom prosjektet DSOP Kontrollinformasjon, ja: «Kontrollinformasjon», er det utviklet et system som gjør at myndighetene uten forespørsel får tilgang til alle norske bankkonto. Dette gir dem innsyn i hver eneste transaksjon, hver eneste minste betaling publikum har utført, så langt tilbake som ti år.
DSOP står for «Digital samhandling offentlig privat», som er et velment samarbeid som skal gi økonomisk gevinst. Isolert sett er det heller ikke noe galt i at gode krefter slår seg sammen for å bidra til den nødvendige digitaliseringen av samfunnet. Oppfinnelsen som nå er utledet av dette samarbeidet, kan likevel føre til et så betydelig inngrep i privatsfæren at det ikke må tillates.
Skattemyndighetene må i dag sende en manuell begjæring til den enkelte finansinstitusjon for å få innsikten de behøver. Dette har de rett til allerede i dag, men tilnærmingen til det nye forslaget er ubegripelig tilforlatelig. De mener en nyordning vil styrke personvernet, fordi færre personer vil være involvert i en utlevering. Videre understreker de at overskuddsinformasjon blir slettet og de peker selvsagt på at dette effektiviserer arbeidet. Skattejakten skal bli billigere.
Det blir ikke problematisert på samme måte at muligheten til å automatisk sikre seg et så inngående bilde av privatøkonomien til folk også øker muligheten til innsyn i helsetilstand, klientforhold til advokater eller skattyterens bevegelsesmønster.
Myndighetene skal ikke uten videre ha tilgang til hvor ofte folk går på restaurant, Vinmonopolet, den lokale bingoen eller hvor de handler maten. Selv om det forsikres at mulighetene ikke skal misbrukes, vil effektiviseringen garantert føre til økt bruk av dette verktøyet og vi har ingen garantier for at det i andre tider blir brukt mer vilkårlig.
Selv om manuelle prosesser gir flere personer innsyn i saken, er dette en sikkerhetsventil og det vil være mer i samsvar med rettsstatens idealer, slik de for eksempel praktiseres under politietterforskning. Der trengs det i hovedsak samtykke fra retten for å gjøre slike inngrep i privatsfæren. Nå settes både banker og bankkunder på sidelinja. Det er ikke betryggende.
Høringsfristen går ikke ut før i desember, men finansminister Trygve Slagsvold Vedum bør allerede nå forberede en skrinlegging av dette forslaget.
