KOMMENTARER

Abortkamp i USA

Korstoget mot abort

Kan retten til selvbestemt abort bli forbudt i store deler av USA? Ikke hvis velgerne får bestemme.

ABORTKAMP: Donald Trumps høyesterett er i ferd med å omgjøre «Roe vs Wade». Det kan bety at retten til selvbestemt abort i praksis blir avskaffet i 22 delstater. Liberale Ruth Bader Ginsburg fikk rett i at den gamle høyesterettsdommen ikke sikret kvinners rettigheter godt nok. Foto: J. Scott Applewhite / AP Photo
ABORTKAMP: Donald Trumps høyesterett er i ferd med å omgjøre «Roe vs Wade». Det kan bety at retten til selvbestemt abort i praksis blir avskaffet i 22 delstater. Liberale Ruth Bader Ginsburg fikk rett i at den gamle høyesterettsdommen ikke sikret kvinners rettigheter godt nok. Foto: J. Scott Applewhite / AP Photo Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Donald Trump fikk det som han ville. Trumps ene store strategiske valgløfte, å fylle høyesterett med konservative abortmotstandere for å omgjøre abortlovgivningen, ser ut til å innfris. Det ble klart etter en dramatisk høring i amerikansk høyesterett, Supreme Court, sist uke. Saken handlet om delstaten Mississippis forbud mot abort etter 15. uke, et forbud som etter dagens lovgivning anses å være i strid med høyesterettsdommen i «Roe vs Wade», som i snart 50 år har sikret amerikanske kvinner retten til selvbestemt abort.

VAKSINE: Tirsdag 7. desember bestemte regjeringen blant annet at meteren og skjenkestopp skal gjeninnføres nasjonalt. Nå bønnfaller byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, uvaksinerte om å vaksinere seg. Video: NTB Vis mer

Trumps høyesterett tolker det annerledes. Etter at Trump fikk innsatt hele tre nye dommere, var det bare spørsmål om tid før noen igjen ville utfordre «Roe vs Wade» og bli møtt med stor velvilje av det nye flertallet i landets øverste domstol. Enkelt forklart handler det om spørsmålet om abort skal overlates til den enkelte delstat. Hvis høyesterett går inn for det i sin kjennelse, som trolig kommer i juni neste år, er «Roe vs Wade» i praksis død. Det betyr at 22 delstater kan begynne å håndheve drakoniske abortlover som de allerede har vedtatt.

Skjer det, vil det være et nesten ufattelig politisk og sosialt jordskjelv som garantert vil utløse voldsom motstand. Det vil ryste høyesterett i sine grunnvoller og så tvil om domstolens uavhengighet. Men først og fremst er det en tragedie for millioner av amerikanske kvinner som blir tvunget til å fullføre uønskete svangerskap, eller igjen må ty til ulovlige og helsefarlige alternativ. Den virkelighetsfjerne Amy Coney Barrett, en av dommerne Trump utnevnte, mente i høringen at et abortforbud ikke er noe problem. Kvinner kan jo bare overlate babyen til staten. Det høres ut som en oppskrift fra «Handmaid’s tale», ikke et moderne demokrati.

Hvorfor er amerikanere så besatt av abort? Det kan i hvert fall framstå slik for dem som følger amerikansk politikk. Noe av svaret ligger nettopp i den gamle dommen, som av flere grunner var omstridt. Det skyldtes ikke abortspørsmålet alene, men like mye at høyesterett grep inn i delstatenes autonomi i et spørsmål der meningene kan variere sterkt fra røde til blå stater. «Roe vs Wade» bidro til å politisere abortsaken, dele velgerne inn i «pro-life» og «pro-choice» og mobilisere ytterliggående aktivister. Særlig i de siste par tiåra har republikanske politikere brukt abortsaken som en potent markør, ikke minst i eget parti. Trump utnyttet skismaet da han før valget i 2016 la fram en liste over dommere han ville utnevne til høyesterett som president, de fleste av dem kjent som abortmotstandere. Det sikret ham støtte i konservative kristne grupper som i utgangspunktet var skeptisk til ham.

Hvem hadde ellers trodd at New York-playboyen Donald var så fundamentalt mot abort?

Amerikanere flest er verken besatt av abort, eller ihuga abortmotstandere. Bare fire prosent av velgerne mener spørsmålet er avgjørende i valg. Velgerne er delt mellom å se seg selv som «pro-life» eller «pro-choice», men et klart flertall mener at abort skal være tillatt under visse omstendigheter. Høyesterett tar med andre ord side i et spørsmål som er satt på spissen av republikanere og aktivistgrupper.

Legendariske Ruth Bader Ginsburg var faktisk ingen stor fan av «Roe vs Wade». Hun advarte om at dommen ikke var «robust»; den var ikke begrunnet i det hun mente var sakens kjerne, nemlig likestilling og kvinners rettigheter. Ginsburg argumenterte at det heller var et spørsmål om diskriminering enn dommens henvisning til «privatlivets fred». Så lenge kvinner ikke har kontroll over reproduksjonen, over egen kropp, ville de fortsatt være diskriminert i forhold til menn.

Ginsburgs syn har blitt mer utbredt med åra, og det er flere liberale som mener at «Roe vs Wade» har gitt en falsk trygghet. Konservative abortmotstandere har fått altfor fritt spillerom i troen på at dommen lå fast. Nå som den kan bli omgjort, eller ytterligere innskrenket, vil det utvilsomt føre til en ny politisk kamp om abort og kvinners rettigheter. En seier i høyesterett kan dermed utløse et fortjent tilbakeslag om majoriteten av velgerne bruker stemmeretten til å sende konservative lovgivere på dør. Det ville være poetisk rettferdighet i det. Og en finger til Trump.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer