Kosmo, Krekar og justisminister Dørum

FLERE HAR RETTA

søkelys mot justisminister Odd Einar Dørums (V) handtering av Krekar-saken. Har Dørum, ikke bare i ord, men også i handling respektert påtalemyndighetens lovbestemte uavhengighet av regjeringsmedlemmer? Klarer han det i en sak der det politiske presset fra USA er så sterkt? Eller tråkker han over ei grense som skal være skarp og klar, slik en nyutnevnt statsråd fra et annet parti gjorde for et drøyt tiår siden? Saksinnholdet er ulikt, men spørsmålet om påtalemyndighetens uavhengighet er det samme.

Jusprofessor Ståle Eskeland sa nylig at Krekarsaken «viser en sammenblanding av jus og politikk som er høyst uvanlig i Norge» (Aftenposten 8.1.04.) Et eksempel kan belyse at det høyst uvanlige likevel forekommer - når en eller flere statsråder syns det trengs.

Våren 1993 hadde det bygd seg opp en bred støtte til kravet om gransking av de hemmelige tjenestene. Utviklingen av Ramm-Setsaassaken skapte uvanlig trøbbel. Regjeringen Harlem-Brundtland brukte ekstraordinære metoder for å hindre at granskingskravet skulle vinne fram i Stortinget. Mens påstandene om politisk misbruk av de hemmelige tjenestene i mange år var kommet først og fremst fra de røde på venstresida, hadde tidligere statssekretær Ramm og major Setsaas fått betydelig gehør også blant borgerlige partier. Sp. hadde fremmet et formelt forslag om uavhengig gransking.

Overvåkingsmeldinga og påtalemyndighetens henleggelse av etterforskingen i Ramm-Setsaas-saka var bakteppe da Justiskomiteen diskuterte Sp-forslaget om granskingskommisjon. Alle visste at Høyres standpunkt ville bli avgjørende. Ramm-Setsaas hadde betydelig støtte i Høyres gruppe.

I DENNE SITUASJONEN

tok nyutnevnt forsvarsminister Jørgen Kosmo (som inntil nylig var leder av justiskomiteen) uformell kontakt med Høyres Wenche Frogn Sellæg i justiskomiteen. De møttes tilfeldig i stortingsbygningen. Kosmo spurte hvilket standpunkt Høyre ville ta, og fikk til svar at dette var uavklart. Han spurte da hvordan Høyres gruppe ville stille seg om Oslo Politikammer besluttet å gjenoppta etterforskingen i Ramm-Setsaas-saken. Wenche Frogn Sellæg forteller at hun avviste dette som uaktuelt, bl.a. fordi Setsaas og Ramm ikke lenger hadde tillit til Oslo politikammer i denne saken. Statsråden gikk da videre og spurte hvordan det ville stille seg om etterforskingen ble gjenopptatt og overlatt til et bestemt statsadvokatembete. I den videre samtalen ble eventuell bistand fra Kripos også nevnt. Jørgen Kosmo ga for øvrig uttrykk for at han visste om at Riksadvokaten allerede vurderte en gjenopptakelse av etterforskingen. Wenche Frogn Sellæg fant henvendelsen så ekstraordinær at hun orienterte Høyres parlamentariske leder.

Den videre utviklinga i saken er kjent. Like etter denne samtalen kunngjorde Riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn at etterforskingen skulle gjenopptas under ledelse av statsadvokat Dahl. Dahl-gruppen - med erfarne etterforskere fra Kripos - var dermed et faktum. Riksadvokatens beslutning hadde et slikt innhold at den lå godt an til å tilfredsstille Høyres gruppe. Slik unngikk Harlem Brundtland-regjeringen at Stortinget opprettet en uavhengig granskingskommisjon om de hemmelige tjenestene i forkant av stortingsvalget 1993.

DET ER TRE MULIGE

forklaringer på hvorfor Riksadvokaten besluttet akkurat det som statsråd Kosmo satte fram som et politisk tilbud overfor Frogn Sellæg:

1. Statsråden - eller andre på hans vegne - informerte Riksadvokaten om hva han burde beslutte.

2. Statsråden var før samtalen med Frogn Sellæg på uformelt vis orientert om at Riksadvokaten allerede hadde bestemt seg, og prøvde bare å bruke denne innside-kunnskapen fra øverste påtalemyndighet til å påvirke Høyres gruppe i Justiskomiteen.

3. Det var en ren tilfeldighet at statsråd Kosmo førte en slik samtale med Høyres justiskomitemedlem Frogn Sellæg dagen før Riksadvokaten kunngjorde en påtalemessig beslutning som resulterte i at Arbeiderpartiet ble berga ut av det som kunne blitt en ugrei parlamentarisk situasjon rett før stortingsvalgkampen 1993.

Alternativ 3 er ikke svært sannsynlig. De to andre alternativene betyr at statsråd Kosmo handla i strid med den lovfesta uavhengigheta som påtalemyndigheta skal ha i forhold til regjeringas medlemmer. Straffeprosesslovens § 56 slår fast at Riksadvokaten som øverste påtalemyndighet ikke skal ta ordre fra eller la seg bruke av regjeringsmedlemmer for deres skiftende politiske formål: «Bare Kongen i statsråd kan utferdige alminnelige regler og gi bindende pålegg om utføringen av hans verv».

Slike prosesser foregår skjult. Berørte embetsmenn er godt trent i å glemme eller lage så ordknappe referater at regjeringsmedlemmer slipper beskyldninger om lovbrudd.

KREKAR-SAKEN HANDLER

om helt andre spørsmål enn ovennevnte eksempel fra 1993. Mulla Krekar er religiøs-politisk leder for ei lita utgruppe i irakisk Kurdistan. Hans popularitet blant kurdere flest kan sammenlignes med den begrensete oppslutning og sympati som antiabortpresten Børre Knudsen har utenfor ein egen lille menighet i Balsfjord. Krekars gruppe har våpen og har bl.a. brukt grov vold i de kurdiske bygdene der de en periode har utøvd et slags lokalt herredømme. Rundt i verden finnes det mange slike religiøse småkonger som plager sambygdingene sine. Men det er ikke overgrepene som ofrene for Krekars gruppe forteller om, som stiller han i en særstilling. Nei, grunnen til den spesielle oppmerksomheten også fra justisminister Dørum, er at Krekars gruppe ble nyttige eller interessante for USA i perioden da George Bush planla angrepet på Irak og den etterfølgende okkupasjonen. Amerikansk etterretning har utvist stor og økende aktivitet i den irakiske delen av Kurdistan i mer enn ti år.

Fredag 21 februar i fjor ble det kl. 21.30 sammenkalt at hastemøte hos justisminister Dørum i i regjeringsbygget. Aftenposten forteller at Dørum «innkalte både daværende overvåkingssjef Per Sefland (PST) og Økokrimsjef Einar Høgetveit». Førstenevnte forteller nå «at han ikke husker det sene kveldsmøtet». Økokrimsjefen har bedre husk, men forsikrer at møtetemaet var det han kaller «trivielt». Riksadvokaten var ikke innkalt, men allerede mandag 24. februar tok han den formelle beslutningen om at ledelsen av etterforskingen mot Krekar skulle overføres fra PST til Økokrim. Dermed hadde man slått to fluer i en smekk. Den noe brysomme førstestatsadvokat Lasse Quigstad, som stod steilt på å følge vanlige rettsregler også overfor Krekar, ble fjernet som påtaleansvarlig, ettersom Økokrim rent organisastorisk er en del av overordnet påtalemyndighet. Samtidig fikk man lagt etterforskningsledelsen til en enhet der Stortingets EOS-utvalg ikke har rett till å foreta kontroll, nettopp fordi kontrollen ikke omfatter overordnet påtalemyndighet.

JEG ANTAR AT

stortingspresident Jørgen Kosmo vil huske sin egen innsats i noen dramatiske vårdager i 1993, dersom noen nå hevder at Stortinget bør undersøke om justisminister Dørum har krenket prinsippet om påtalemyndighetens uavhengighet. Da er det kanskje praktisk at Forvaltningslovens habilitetsregler ikke gjelder for Stortingets arbeid.