Krigen i Ukraina

Kraften fra Zaporizjzja

Europas største atomkraftverk er en krigssone. Det handler om både faktisk og mytologisk kraft.

KRAFTIGE SAKER: Kjernekraftverket i Zaporizjzja er en beleiret festning. Det er farlig. Foto: REUTERS / NTB
KRAFTIGE SAKER: Kjernekraftverket i Zaporizjzja er en beleiret festning. Det er farlig. Foto: REUTERS / NTB Vis mer
Publisert

Ved siden av revolusjoner og kriger, er det én ting som har satt Ukraina på kartet i moderne tid. Det var verdens største kjernefysiske katastrofe i Tsjernobyl i 1986. Den gang var det en ulykke som førte til katastrofen som rammet land og folk. Når Europas største atomkraftverk i Zaporizjzja fylke, på elva Dnipros sør-østlige bredder, nå er en krigsskueplass, så er det ikke noen ulykke hvis Tsjernobyl utfordres på katastrofe-barometeret. Det vil være villet. Av Vladimir Putin.

«SOMMERFUGLMINER»: Her detonerer soldater såkalte «sommerfuglminer» i Ukraina. Video: Twitter / Reddit. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

Russland tok kraftverket i begynnelsen av invasjonen. Landet prøvde også å ta kontroll over Tsjernobyl, litt vest for hovedstaden Kyiv, men ble etter harde kamper kastet ut av ukrainske styrker. Angrepet på de ukrainske atomkraftverkene forteller alt om hvor viktig det er for de russiske okkupantene å få kontroll over den ukrainske energiproduksjonen. De trosser alt som er av rimelige sikkerhetshensyn knyttet til atomkraftverk, og setter områdene omkring kraftverkene, og sine egne soldater, i akutt fare for dødelige strålings-doser, hvis noe skulle gå galt.

Sjansene for det er veldig store. Russland har gjort kraftverket i Zaporizjzja om til en beleiret festning. FNs generalsekretær António Guterres sier det opplagte når han sier dette kan føre til en katastrofe, og krever at det kjernefysiske anlegget må bli en demilitarisert sone. Russland avviser dette opplagte kravet med å si at det ville gjøre anlegget sårbart for «terror-angrep». Som om det skulle være noen tvil om hvem som startet med terroren mot atomanleggene.

Krigen på atomkraftverket handler selvfølgelig om kontrollen over Ukrainas energitilførsel. Kraftverket i Zaporizjzja produserer normalt 20 prosent av Ukrainas elektrisitet. De russiske okkupantene har allerede begynt arbeidet med å rette energien fra kraftverket sørover, til de områdene de nylig har okkupert, og mot Krim.

Krigen på atomkraftverket i Zaporizjzja handler om en mulig kjernefysisk katastrofe, og om hvorvidt millioner av ukrainere skal fryse enda mer i vinter. Men siden kraftverket bare ligger et steinkast ned elva Dnipro fra senteret for ukrainsk nasjonsbygging etter at det store middelalder-riket Kyiv Rus gikk under på 1200-tallet, så ligger det også noe symbolsk i kampen om atomkraftverket. For øya Zaporizjzja sitsj, i elva Dnipro, var kosakkenes hovedkvarter da de drev geriljakrig mot polske herskere i vest, og de tatariske muslimene fra Krim i sør. Navnet Zaporizjzja har derfor i seg en nasjonsbyggende kraft. Men også - dessverre - en varslet katastrofe.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer