DEBATT

Strømkrisen

Kraftpolitikken er en skandale

Det store politiske feilgrepet var å gjøre strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer. Det var en reform ingen ba om. Siden har det bare blitt verre.

MARKEDSMAKT: Strømselgerne tilfører ingen verdi og er et helt unødvendig ledd i verdikjeden, men de er en viktig grunn til prisøkningene, skriver innleggsforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB
MARKEDSMAKT: Strømselgerne tilfører ingen verdi og er et helt unødvendig ledd i verdikjeden, men de er en viktig grunn til prisøkningene, skriver innleggsforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Energilovens intensjon var at brukerne kunne velge den leverandør som tilbyr lavest pris. Det store politiske feilgrepet var å gjøre strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer. Det var en reform ingen ba om, men et nettverk av sosialøkonomer drev fram dereguleringen, i ei tid da konkurranseutsetting og å gjøre et marked av alt var de store mantraene.

HØYE STRØMPRISER: Tor Lilleholt, sjefsanalytiker i «Insight By Volue» forklarer hvorfor strømprisene er høye. Vis mer
Trygve Tamburstuen
Trygve Tamburstuen Vis mer

For å sikre en effektiv omsetning ble Statnett satt til å drive en kraftbørs etter at energiloven var vedtatt, og Statnett Marked AS ble etablert i 1993. Seinere kom de nordiske og baltiske nettselskapene inn som eiere, fordi vi var interessert i å utveksle strøm med naboland på kveld og natt, når deres varmekraft kunne produseres billig, og vi kunne utnytte den velsignede magasinkapasiteten til å lagre strøm.

I 2001 byttet Statnett Marked navn til NordPool, og det ble etablert flere datterselskaper. De kommersielle aktørene, inkludert Statnett, så at utenlandskabler og sammenkobling av kraftbørsene ville gjøre det nordiske kraftmarkedet integrert både fysisk og finansielt med det europeiske kraftmarkedet. Allerede tidlig på 2000-tallet byttet NordPool fra NOK til EURO som omsetningsvaluta for strøm!

Den finansielle krafthandelen omfatter handel med finansielle instrumenter som brukes som rene spekulasjonsobjekter. NordPool bygget opp en egen plattform for slik finansiell krafthandel. I 2008 selger NordPool denne finansielle kraftbørsen og mesteparten av sin øvrige virksomhet til Nasdaq OMX (Nasdaq er NewYorkbørsen) for i størrelsesorden 2.4 milliarder kroner. Salget omfatter også handelen med CO2-sertifikater. NordPool, med Statnett som 50 prosent eier, selger altså det viktige aktivum som den finansielle kraftbørsen er, uten at Stortinget behandler salget! Jeg har heller ikke fått bekreftet fra Olje- og energidepartementet hvorvidt departement eller regjering var inne i bildet.

Nasdaq OMX har helt klare ambisjoner, som de etter hvert realiserer: i dag styrer de kraftomsetningen i over 20 land i Europa. Nasdaq har to datterselskaper i Norge som nyter godt av dette: Nasdaq OMX Oslo omsatte i 2020 for 112 millioner og fikk et årsresultat på 29 mill. Nasdaq Clearing omsatte for 195 mill. med et årsresultat på 107 mill. Fortjenestemarginen i denne finansielle delen av krafthandelen er altså på 44 prosent for selve børsen.

Nasdaq og deres allierte har selvsagt bevisst arbeidet for bygging av flest mulig grenseoverskridende strømforbindelser, fordi de med dette kontrollerer krafthandelen i Europa, og de vil selvsagt tjene mest mulig på hver transaksjon. 963 TWh gikk gjennom NordPool-børsen i 2021, 7 ganger mer enn samlet norsk kraftproduksjon.

Jeg omtaler ikke parasittene strømselgerne her, men etablering av kraftbørsen er jo den mekanismen som åpnet for at over 130 – i stor grad utenlandseide og finansielle – strømselgere i dag opererer i det norske markedet. De tilfører ingen verdi og er et helt unødvendig ledd i verdikjeden, men de er en viktig grunn til prisøkningene – i 2020 hadde de tre største av dem en netto fortjeneste på nær 1 milliard.

Så fullføres skandalen i 2019: da selger Statnett og partnerne 66 prosent av selve den fysiske kraftbørsen kalt NordPool Holding 2 AS, til den hollandsbaserte børseieren Euronext, som også eier Oslo Børs. I 2020 har Euronext et årsresultat i Norge på 575 millioner og tar ut 392 mill. i utbytte.

Prisen for de 66 prosent av den fysiske kraftbørsen var 640,2 mill., som må betegnes som et rent billigsalg i lys av den enorme strategiske verdien denne plattformen har. Igjen skjer salget uten at Stortinget behandler det. Sigbjørn Gjelsvik (Sp) stiller et spørsmål til statsråd Freiberg, men blir avvist av statsråden, og saken følges aldri opp.

Fra å ha full statlig kontroll over både den fysiske og finansielle krafthandelen er det altså nå Nasdaq og Euronext – to av de største internasjonale børsene – som kontrollerer ikke bare den norske kraftomsetningen, men også den europeiske. Og de har fått kontrollen for veldig beskjedne beløp, noe som bør rette søkelyset mot styre og daglig ledelse av Statnett i den aktuelle perioden. Dette er åpenbart en så alvorlig sak at Riksrevisjonen må granske hele historien, også for å avklare eventuelle bånd mellom aktørene.

Vår unike vannkraft er altså nå del av et fullt-integrert europeisk energimarked, både fysisk og finansielt. Samtidig har energipolitikken i EU slått helt feil, og utsiktene er dårlige. Får vi ikke kontrollen over egen vannkraft, vil høye priser til husholdninger og industri i Norge forbli en permanent tilstand. Kontrollen kan vi få tilbake ved å

- Ta tilbake kraftbørsen, både den finansielle og den fysiske, og fjerne strømselgerne fra markedet

- Reforhandle avtalene om kraftutveksling slik at vi selv kontrollerer flyten i kablene

- Bestemme et transparent kost pluss-regime for prisingen av kraft i Norge – vi vet hva det koster å produsere og distribuere elektrisitet

Vi sitter med uhyre sterke forhandlingskort for å reforhandle avtalene slik at vi selv kan styre strømmen i kablene:

- Norge dekker mer enn 25 prosent av Europas totale gassforbruk, som transporteres direkte i rør

- Bare økningen av eksporten av gass til Europa i 2022 utgjør 100 TWh, altså 2/3 av samlet norsk vannkraftproduksjon

- 2/3 av Norges gassreserver er ikke produsert ennå – vi er altså en langsiktig solid leverandør

I tillegg har Norge en unik posisjon som vannkraftprodusent i Europa. Ikke bare produserer vi suverent mest vannkraft, men selve magasineringen av vannet er unik. Lagrene av kull, olje og gass som driver kraftforsyningen i Europa kan fylles opp enkelt, med rør eller tankbiler.

Men norske vannmagasin kan ikke fylles opp med tankbiler! Bare dette faktum alene er et sterkt nok argument for å reservere norsk vannkraft til norsk industri og norske forbrukere. Har vi et overskudd, kan vi selvsagt eksportere den. Men ikke la vår elektrisitet bli priset tilsvarende den dyreste kilowatt-timen det er mulig å oppdrive et eller annet sted i Europa, produsert av olje eller kull, og med et saftig CO2 tillegg. Det er dette dagens felleseuropeiske omsetningssystem for strøm gjør, og altså fullstendig styrt av finansielle spekulanter.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer