KOMMENTARER

Russland og Ukraina

Krigen som ingen vil ha

Russland og Ukraina er låst fast i en gordisk knute, som bare blir vanskeligere. Nato gjør det ikke enklere, skriver Morten Strand.

I SKYTTERGRAVA: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i felten i Donbass sist helg. Foto: AFP / NTB
I SKYTTERGRAVA: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i felten i Donbass sist helg. Foto: AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Presset av sterke krefter står de i hver sin skyttergrav. Stikker den ene hodet opp, så kommer det en tirade av harde angrep fra den andre. Og stikker den andre hodet opp, så blir angrepene gjengjeldt. Og vel så det. Gjengjeldelse og opptrapping heter dette på fagspråket. Og situasjonen kan fort komme ut av kontroll, og føre til krig. I tilfellet Russland og Ukraina nå så vil det i så fall være en krig som ingen vil ha.

REFS: President i USA, Joe Biden, kritiserte Russland på en pressekonferanse torsdag kveld norsk tid. Video: AP Vis mer

Presidentene Vladimir og navnebroren Volodymyr - Putin og Zelenskyj - er på en slags krigsfot. Fornavnet - som for anledningen betyr «verdenshersker» - er det eneste de har felles. Men verdenshersker kan bare én av dem være i denne urolige delen av Europa og verden. Og der den ene på ibsensk vis gjerne understreker at han står sterkest alene, så understreker den andre at han har massevis av venner. Uten egentlig å ha det. Og slikt kan lett føre til misforståelser, og være farlig.

Og så til saken. Russland har i løpet av de siste ukene oppmarsjert 40 000 soldater ved grensa til Ukraina og like mange på den annekterte Krim-halvøya. 80 000 soldater er rekordmange, og både styrker, stridsvogner, og tyngre våpen, er hentet fra hele Russland, og er ifølge militære eksperter oppmarsjert som om de er klare til angrep.

USA og EU krever at Russland bygger ned styrke-konsentrasjonene. Men Ukrainas venner i Vesten taler for demonstrativt døve ører. Ja, verre enn det, de taler til en «motstander». Russlands vise-utenriksminister Sergej Rybakov understreket i går at USA er Russlands motstander etter at utenriksminister Antony Blinken advarte Russland om at russisk aggresjon i Øst-Ukraina ville få «konsekvenser». Den vanlige termen Russland bruker om USA er «partner» - et poeng Putin selv alltid er påpasselig med å understreke. Og «motstander» er som vi forstår noe ganske annet enn å være «partner», selv om partnerskapet lenge har skrantet.

Men hvorfor konfrontasjon nå? Mye tyder på at Putin er forbanna. Han likte dårlig at den nye amerikanske presidenten Joe Biden for to uker siden kalte ham en drapsmann. Han liker dårlig at den opposisjonelle Aleksej Navalnyj ikke lar seg stanse, for selv mer eller mindre i isolat i en straffekoloni, fortsetter han å skape masse negativ oppmerksomhet. Og Putin trenger at oppmerksomheten ligger et annet sted enn på corona-krisa, og den økonomiske nedgangen på grunn av det. Dessuten så vil han etter alt å dømme teste Biden, og se om han er så tøff i trynet som han sier han vil være i en konfrontasjon med Putin. Og Ukraina er sett fra Moskva den naturlige valplassen.

På ukrainsk side er også er også Volodymyr Zelenskyj presset. Han er presset av en pandemi som der er helt ute av kontroll, og av at fredspolitikken overfor Russland har slått feil. Presset av nasjonalister kan han ikke levere mer selvstyre, slik Ukraina forplikter seg til ifølge Minsk-avtalen om en politisk løsning i Øst-Ukraina. Dermed er det ingen løsning i sikte for de områdene som i snart sju år har vært militært kontrollert av de pro-russiske opprørerne, og i realiteten av Russland.

Så Zelenskyj tyr til det han har. Og det er snakket om Ukrainas nærhet til Vesten. Han får massevis av verbal støtte fra USA, EU og Storbritannia, men alle vet at det han krever - sikkerhetsgarantier fra Nato - er langt utenfor rekkevidde. Nato vil aldri gå til krig med Russland på grunn av Ukraina. Og derfor vil Ukraina helle aldri bli medlem i Nato før eventuelt nabo-forholdet til Russland er løst.

Imens rykker Nato - sett fra Moskva - stadig nærmere Russland. To amerikanske marinefartøyer har seilt inn i Svartehavet som en amerikansk markering av støtte til Ukraina. Og britiske fly overvåker det som skjer i området. Fra Moskva er dette enda et uttrykk for at Nato legger militært press på Russland. Og i realiteten forvandler Vesten fra å være Russlands «partner» til å bli dets «motstander».

Vladimir og Volodymyr - Russland og Ukraina - er som låst fast til hverandre i et slags ondt skjebnefellesskap, i en gordisk knute, som ingen ser ut til å kunne låse opp. Imens blir knuten låst ytterligere til ved at Russland forsterker sine forpliktelser til å støtte opprørerne i Øst-Ukraina.

Det står dårlig til i Sør-Øst-Europa med en Putin som er presset og sinna, en Zelenskyj som er presset og svak, og en Biden som skal settes på prøve. Den gode nyheten er tross alt at det er ingen som egentlig vil ha krig.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer