Krigen i Ukraina ryster oss alle. Samtidig vedvarer de humanitære krisene andre steder i verden. Behovet for investeringer i fred og utvikling er større enn på mange år.

Da må de rike landene øke innsatsen. I begynnelsen av 2022 klamret vi oss til et lite håp om at en slags normalitet skulle komme tilbake etter to år med coronakrise. Verden var i gang med å ta noen prøvsomme steg ut av coronapandemien og mot økonomisk bedring. Så kom krigen i Ukraina. Mer enn fem uker inn i krigen, ser vi at de menneskelige lidelsene er enorme.

Mange tusen mennesker er døde, flere millioner er på flukt. De første prognosene fra FNs utviklingsprogram (UNDP) tyder på at ni av ti ukrainere kan havne i fattigdom og ekstrem økonomisk sårbarhet dersom krigen forlenges.

Dette ville sette landet – og regionen – flere tiår tilbake. Og som alltid er det de mest sårbare som bærer de største byrdene. Men krigen i Ukraina skaper konsekvenser for hele det internasjonale utviklingsarbeidet.

Fire forhold er spesielt urovekkende:

For det første kan krigen i Ukraina redusere den globale økonomiske veksten, med redusert mulighet for finansiering av utvikling som resultatet. En langvarig konflikt, kombinert med økonomiske sanksjoner, er oppskriften på å forstyrre global handel og økonomisk vekst.