DEBATT

Internasjonal bistand:

Krisene vi glemte

Det er dessverre blitt regelen snarere enn unntaket at kriser og konflikter i Afrika går under radaren.

SULTER: I Kamerun, hvor halvparten av befolkningen er rammet av sult, driver importerte matvarer inflasjonen i været. Brød og andre basisvarer er nå for dyrt til at lavinntektsfamilier har råd til å kjøpe det, skriver kronikkforfatteren. Her fra Sahel-beltet som blant annet omfatter Kamerun. Foto: Ben Curtis / AP
SULTER: I Kamerun, hvor halvparten av befolkningen er rammet av sult, driver importerte matvarer inflasjonen i været. Brød og andre basisvarer er nå for dyrt til at lavinntektsfamilier har råd til å kjøpe det, skriver kronikkforfatteren. Her fra Sahel-beltet som blant annet omfatter Kamerun. Foto: Ben Curtis / AP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Krigen i Ukraina har vist hva verdens giverland kan få til på kort tid når de mobiliserer ressurser og har politisk vilje til å handle. Nå må vi sikre at sultne og krigsrammede familier i andre deler av verden ikke blir sittende igjen med regningen, men heller vise tilsvarende handlekraft for å løse langvarige og neglisjerte kriser.

SNIKER SEG INN: En mann snek seg inn i ape-innhegningen i en dyrehage. Video: KameraOne. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Flyktninghjelpen publiserer hvert år en rapport over de ti mest neglisjerte krisene i verden basert på en måling av humanitære behov i forhold til mottatt bistand, internasjonal oppmerksomhet og diplomatiske initiativ til å løse krisene.

Dette er krigsrammede samfunn som nesten aldri får oppmerksomhet i verdens nyhetsmedier, som mottar for lite internasjonal bistand og hvor det ikke er tilstrekkelig politisk innsats for å løse konfliktene med diplomatiske virkemidler.

For første gang er alle de ti landene på listen afrikanske land. Aller øverst ligger Den demokratiske republikken Kongo, som er et kroneksempel på en neglisjert krise. Landet har ligget på listen i seks år på rad, og i år går den helt til topps. Kamerun er et annet land som har ligget høyt på listen de fire siste åra, uten at mye har endret seg i positiv retning.

Det er dessverre blitt regelen snarere enn unntaket at kriser og konflikter i Afrika går under radaren og ikke når opp på agendaen til verdens ledere eller prioriteres når penger skal bevilges. Men sjelden har det vært mer slående enn i år, når vi samtidig ser hva som er mulig å få til i Ukraina når viljen er til stede.

Hele den rike verden har vist solidaritet med Ukraina, og både myndigheter, det private næringsliv og privatpersoner har bidratt sjenerøst. I løpet av få dager var FNs økonomiske appeller fullfinansiert. Politikere ble raskt enige om økonomiske og politiske sanksjoner mot Russland og FNs generalforsamling holdt en ekstraordinær sesjon bare tre dager etter at krigen startet.

I skyggen av krigen i Ukraina blir den humanitære situasjonen for millioner av mennesker i andre deler av verden stadig verre. Galopperende energi- og matvarepriser er en katastrofe for fattige over hele verden. Mange lever på to dollar per dag og brukte allerede 80 prosent av dette til å brødfø familien. Nå strekker ikke pengene til. Samtidig får FN og bistandsorganisasjoner mindre bistand for hver krone siden prisøkningene også rammer dem.

I Kamerun, hvor halvparten av befolkningen er rammet av sult, driver importerte matvarer inflasjonen i været. Brød og andre basisvarer er nå for dyrt til at lavinntektsfamilier har råd til å kjøpe det.

Mennesker på flukt rammes spesielt. For første gang i historien er mer enn 100 millioner mennesker på flukt i verden. Krigen i Ukraina bidrar til den største økningen, men selv uten 14 millioner ukrainske flyktninger og internt fordrevne ville det vært flere mennesker på flukt enn noen gang før.

Midt i denne dramatiske situasjonen, hvor behovet for internasjonal bistand er større enn noen gang før, velger rike europeiske land å kutte i bistand til Afrika og andre fattige land for å finansiere mottak av flyktninger i eget land. De nordiske landene har lenge vært de største bistandsgiverne i verden, men nå er de dessverre også de som gjør de mest dramatiske kuttene.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett kutter den norske regjeringen fire milliarder kroner i bistand til Afrika og andre fattige land for å dekke inn kostnader til mottak av ukrainske flyktninger i Norge. Bistand til utdanning i fattige land, hvor det er et skrikende behov etter to år med pandemi, kuttes med 40 prosent. Løfter om bistand til Afghanistan som ble gitt for under to måneder siden, blir reversert.

Dette skjer samtidig som Norge håver inn rekordhøye inntekter på økte olje- og gasspriser som følge av krigen i Ukraina. Én dag med økte olje- og gassinntekter er nok til å dekke hele kuttet på bistandsbudsjettet. Økonomer avviser samtidig at bistand til fattige land bidrar til overoppheting av norsk økonomi.

Noen europeiske land har heldigvis valgt å finansiere mottak av flyktninger uten å kutte i bistanden. Politikere i andre europeiske land, som bærer den økte kostnaden av høye energipriser, rister på hodet over at styrtrike Norge, som er ett av få land som tjener på krisen verden nå står i, ikke kan gjøre det samme.

Norge har en unik mulighet til å lindre lidelsene i verden i en ekstraordinær situasjon. Det er bare viljen det står på. Denne viljen bør Stortinget vise når det skal behandle revidert nasjonalbudsjett.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer