FOLKETS HUS (Dagbladet): Selv lave forventninger, klarte ikke skjule skuffelsen i arbeiderbevegelsens høyborg på Youngstorget i Oslo. Når Ap-folk begynner så smått å hoie over resultater nederst på 20-tallet, skjønner du at de har vært dårlig vant lenge.
Men det som ser ut til å bli valgresultatet er en ren krise for partiet på flere områder: Ap taper posisjonen som landets største parti, en posisjon partiet har hatt i nesten 100 år. I skrivende stund ligger partiet an til å miste makta i hovedstaden, og det ser mørkt ut i de andre storbyene. Eneste lyspunkt i skrivende stund er Trondheim. De sliter i vest, de sliter i nord.
Ap-folk begynte tidlig i valginnspurten å skru ned forventningene. Verken å forbli størst eller oppslutning var i seg selv det viktigste, skulle vi tro. Det viktigste var avstanden fram til Høyre. Og det er en forskjell mellom ti prosentpoeng - som avstanden lå på jevnt over ved inngangen til valginnspurten - og 5-6 prosent som det ser ut til å ende på. Hvis man er på desperat jakt etter lyspunkter.
Det har aldri vært så dyrt å være fattig som nå
Men det er ikke mulig å pynte på dette resultatet. I enhver normal virkelighet utenfor spinnet i Folkets Hus er dette et katastrofevalg.
Ap var avskrevet i våres. Høyre forberedte seg på en historisk brakseier. Og slik endte det faktisk, selv om avstanden minket marginalt i innspurten.
Den matte, men avdempete stemningen i Folkets Hus forteller om et parti som var forberedt på det verste og er blitt vant til dårlige nyheter.
Etter det sjokkerende valgnederlaget i 2017 var det flere som gråt åpenlyst og stemningen var preget av sjokk og vantro. Nå var stemningen mer behersket. De hadde stålsatt seg for at det kunne gått enda verre, selv om det nesten er vanskelig å forestille seg.
Sist gang Ap ikke var det største partiet i et valg var i 1924. Det er 99 år siden, og knapt noen som lever i dag kan huske annet enn at Ap har vært størst. Jonas Gahr Støre og andre Ap-folk har prøvd å tone ned betydningen av det historiske maktskiftet. De har sagt det viktigste er å vinne rundt om i kommunene og byene - og det gjorde de heller ikke.
Tro dem ikke. Det er klart det svir fryktelig at erkefienden Høyre har gått forbi. Etter to katastrofepregete år i regjering, er detroniseringen enda et synlig og smertelig nederlag for Støre og partiledelsen. Attpåtil gjør Frp det også bra i valget. De to høyrepartiene byttet i mange år på å lykkes i valg, men i år kan begge juble, både i kommunevalget og skolevalget.
Maktskiftet er heller ikke utslag av en brå høyrebølge, men en langvarig trend hvor Ap er svekket over hele linja, mens Høyre har etablert seg på et høyere nivå i lengre tid. Høyre har vært nær ved å ta over tronen tidligere. Allerede i 2011 spådde ekspertene at det ville skje, men Ap har til nå fortsatt hatt en formidabel evne til å mobilisere inn mot valg.
Arbeiderbevegelsens fryktede valgmaskineri har begynt å ruste.
Mange har skyldt på «regjeringsslitasje» etter bare to år. Riktignok er den sittende regjeringen uvanlig upopulær av flere årsaker. De ytre, som krigen i Ukraina, strømkrise og dyrtid, er det urimelig å laste regjeringen for i den grad velgerne ser ut til å gjøre, men de indre problemene med aksjekjøp og inhabilitetsrot har etterlatt inntrykk av svak styring og manglende bakkekontakt. Det koster for et arbeiderparti som lovet å sette «vanlige folk» først.
Anniken Huitfeldt-skandalen midt i innspurten av valgkampen har tæret på, både på stand og blant velgere. Selv om Ap ikke falt etter avsløringen, mener flere det svekket mobiliseringen.
Likevel kan ikke lokalpolitikerne legge alt ansvaret på partiledelsen, regjeringen og skandaler. I flere av de store byene har Ap slitt i lengre tid, både med oppslutningen og samarbeidspartnerne. I Oslo er partiet nesten halvert siden de rødgrønne overtok makta for åtte år siden. Mens SV og MDG har blomstret og reddet makta for de rødgrønne så vidt i siste valg, har Raymond Johansen mistet lillavelgere til Høyre og kjernevelgere til gjerdet eller protestpartier. I Bergen har det lenge vært kaotisk med stadige utskiftninger. Byrådslederen fra Ap mistet KrF og sparket selv ut MDG. I Trondheim har det blåst kraftig rundt Ap etter 20 år med rødgrønt styre, og samarbeidspartnerne MDG og Sp har vurdert å bytte side.
Noen vil prøve å trøste seg med at resultatet i flere av byene var stang ut. Det er et selvbedrag som gjør vondt verre. Ap er glad i å snakke om å brette opp ermene.
Nå må partiet brette opp ermene og ta oppvasken. En grundig oppvask.
