Kristelig parti, kristelig stat

PER FUGELLI SPÅR

Kristelig Folkepartis undergang i Dagbladet (25.7.), og knytter denne oppmuntring delvis til partiets (forsøksvis kamuflerte) mørkemannstradisjoner, delvis til det svik mot partiets erklærte verdier som demonstreres i det pågående regjeringssamarbeidet. Jeg skal ikke kommentere denne politiske analysen, men knytte noen kommentarer til kronikkens sluttpoeng. «Tiden er over for et religiøst parti i det opplyste, moralsk utviklede og demokratisk modne Norge,» skriver Fugelli.

Det har lenge forundret meg at denne kritikk ikke er blitt reist klarere og fra flere hold i det «demokratisk modne» Norge, og man kan undres over hvor modent vårt demokrati er når det kommer til ett av verdens mest brennbare spørsmål: Religions- og livssynsfriheten. Mens alle gode krefter står opp for likestilling og menneskerettigheter for fargede, homofile, kvinner og barn, er det fortsatt politisk og moralsk gangbart å ha et politisk parti som både i sitt navn og gjennom sitt uttalte mål favoriserer ett bestemt livssyn. Men er det noen forskjell på at et politisk parti kjemper for spesielle verdier og interesser - slik alle partier gjør - og det å kjempe for politisk makt og innflytelse for en spesiell religion?

SELVSAGT. DET Å VÆRE

«kristelig» er ikke en interesse, like lite som «muslim» er en interesse - eller en sak man gir sin støtte, neglisjerer eller motarbeider. Et religiøst eller et humanistisk livssyn er en identitet på samme vis som kjønn eller rase, og er derfor i likhet med disse kjennetegn spesifikt beskyttet av en rekke menneskerettserklæringer. Kunne man tenkt seg partier som arbeidet for ett kjønn eller en rase i et «modent» demokrati?

Det er i dette perspektiv jeg mener Kristelig Folkeparti ikke har moralsk legitimitet, noe som blir stadig mer problematisk ettersom den norske enhetskultur for lengst er blitt førkrigsnostalgi, nye religioner og livssyn krever plass og status - og verden for øvrig holder pusten mens religionsbaserte regimer spiller hasard med verdensfreden.

Det samme

resonnement gjelder også fenomenet statskirke. Hvis «tiden er over» for Kristelig Folkeparti, bør den også ha utløpt for de grunnlovsbestemmelser som krever at Norge skal være luthersk og at kongen og halve regjeringen må være kristne.

annonse

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.