DEBATT

Læring i politiet

Kritikken treffer ikke

Det er vanskelig å se at professorene Torgersen og Sæverot kan tilby svar på sitt eget spørsmål om hvorfor politiet ikke lærer.

KREVENDE HVERDAG: Ja, det kan være en utfordring å lære samhandling i spesielt skarpe og ekstraordinære situasjoner og kriser som krever akutt håndtering av flere aktører på alle nivåer i politiet, inkludert samarbeidsaktører, skriver innsenderne. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix.
KREVENDE HVERDAG: Ja, det kan være en utfordring å lære samhandling i spesielt skarpe og ekstraordinære situasjoner og kriser som krever akutt håndtering av flere aktører på alle nivåer i politiet, inkludert samarbeidsaktører, skriver innsenderne. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Den 12. august svarer Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen på vårt tilsvar (28. juli) til deres kronikk (14. juli). Professorene prediker samhandling med polemikk. Hva er vi så uenige om?

Først nyanserer de sin første kronikk hvor de påstår at politiet lider av lærevegring. Nå er det PLIVO-situasjoner (pågående livstruende vold) som ikke ønsker å lære for bedre samhandling mellom etater.

Vi er enige om læringsutfordringer i den operative delen, også når det gjelder PLIVO. Vi er enige i at for å få til full effekt av samhandling, må mangfoldet av vitenskaper til, og at det må være samsvar mellom beslutninger på alle nivåer for å oppnå samhandling. Politiske og interne prosesser, i tillegg til menneskelige og materielle ressurser, er avgjørende for hvorfor og hvordan læring skjer. Læring skjer ikke nødvendigvis på den måten den er intendert og uttrykt i offisielle planer. Vi lærer enten vi vil eller ikke. Bevisst og ubevisst.

Vi er fortsatt uenige i at pedagogikkvitenskapen alene er svaret. Vi er opptatt av hvordan læring skjer. PLIVO-samhandling læres i arbeidsfellesskap og må analyseres ved hjelp av tverrfaglig samfunnsforskning, inklusiv politivitenskap. Læringsprosesser er kontinuerlige og foregår i utdanninger, trening, kurs og praktisk arbeid. For å belyse læringsutfordringer trengs kunnskap om hvordan det læres i hverdag og krise.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer